Det var den japanske amatørastronomen Koichi Itagi som først oppdaget supernova SN 2018zd tre timer etter at den imploderte i mars 2018. Det er den første bekreftede supernova av type flyktig og elektronfangende som først ble lansert som en teori for 40 år siden.

En supernova er en gigantisk stjerneeksplosjon som kommer etter en rask kollaps av kjernen til en stjerne. Kjerneeksplosjonene er ekstremt kraftige og kan bli opphav til svarte hull eller hvite dverger.

Under supernovaeksplosjonen kan energiutstrålingen bli mer enn 10 milliarder ganger sterkere enn solen.

Store deler av stjernens masse blir blåst i filler og ført vekk. Igjen står en kompakt kjerne som enten ender opp som nøytronstjerne eller svart hull.

Sammenlignet med arkivbilder fra Hubble

Seniorforsker Schuyler Van Dyk ved California Institute of Technology er en av medforfatterne til den nye studien som nå bekrefter den nye typen supernova. Han hentet bilder tatt av Hubble-teleskopet tidligere, og sammenlignet med bildene av den nye supernovaen.

Ifølge romnettstedet space.com fant astronomene supernovaens hjemsted i galaksen NGC 2146. Den ligger 31 millioner lysår nært jorda. Det er nært i astronomisk sammenheng.

Med kunnskap om hvilken stjerne som imploderte i mars 2018 har forskerne fått nytt materiale som tilsvarer flere tiår med forskning på ustabile elektronfangende supernovaer.

Oppfyller alle kriteriene

Etter oppdagelsen i 2018 finner astronomene at SN 2018zd har uvanlige egenskaper, noen av dem helt særegen for denne supernovaen.

Rapporten ble publisert i Nature denne uka. Forfatterne gikk gjennom alt tilgjengelig forskningsmateriale om elektronfangende supernovaer. Mer og mer tyder på at SN 2018zd virkelig er hva de leter etter.

Mens andre supernovaer kunne oppfylle ett eller to av kriteriene for å være en elektronfangende supernova, var SN 2018zd den eneste som oppfylte alle seks kriteriene.

– Vi startet med å spørre, hvem i all verden denne raringen er, sier Daichi Hiramatsu til det tyske nyhetsbyrået DPA.

– Deretter kartla vi alle aspektene ved SN 2018zd og fant at de kan forklares innenfor et elektronfangstscenario, sier Hiramatsu som har ledet astronomene bak rapporten.

Superstjernenova

Han karakteriserer det som et «Eureka-øyeblikk» å kunne løse en 40 år gammel teoretisk gåte knyttet til elektrofangende supernovaer.

– Det var også et stort øyeblikk for meg personlig. Min karriere som astronom startet da jeg så de slående bildene av universet tatt av Hubble-teleskopet. Ett av dem var av ikoniske Crab Nebula, sier Hiramatsu.

Crab Nebula er et annet navn for M1 – en av de mest myteomspunne og fascinerende supernovaene – en superstjerne i den astronomiske verden. Den nye rapporten sannsynliggjør at også Crab Nebula er en elektronfangende supernova.

Sett i Kina i 1054

Crab Nebula ble oppdaget av kinesiske forskere 4. juli i 1054 som la merke til en ny «gjestestjerne» i stjernebildet Taurus. Den nye lyskilden var synlig på daghimmelen i 23 dager og var seks ganger så lyskraftig som planeten Venus.

I nesten to år var det mulig å spotte Crab Nebula på nattehimmelen. Både japanske og arabiske astronomer har opptegnelser om da Creb Nabula ødela seg selv.

Katalognummer Messier1

I 1758 søkte den franske astronomen Charles Messier etter en komet som senere skulle gå under navnet Halleys komet. Kometjakten gikk skeis, men Messier oppdaget en ørliten tåkete flekk på himmelen.

Den tåkete flekken ble den aller første oppføringen i Messiers katalog over nyoppdagelser. Crab Nebula katalogiseres som M1 – Messier. Katalogen skulle til slutt romme 110 nyoppdagelser i den franske astronomens navn.

Crab Nebula er 10 lysår lang

På tidlig 1900-tall hadde astronomene mye bedre utstyr, og var i stand til å gjøre mer nøyaktige målinger av Creb Nabula. De fastslo at Crab Nebula ekspanderer.

Nå vet vi at den vakre Creb Nebula strekker seg over hele ti lysår, og fortsatt vokser. Den ligger om lag 6.300 lysår fra jorda i Tyren. Crab Nebula skal være så vidt mulig å se med det nakne øyet. En kikkert vil hjelpe mye.

Ikke malt på hulevegg av navajoer

Ifølge romnettstedet Space.com mente flere astronomer at hulemalerier i Navajo-reservater også beskrev Crab Nebula. Men Scientific American tilbakeviste denne teorien i 2014.

Lederen for forskningsprosjektet viser til at de fortsatt må forbedre de teoretiske modellene for elektronfangende supernovaer.

- Det et problem at de teoretiske modellene for disse hendelsene er usikre fordi fysikken bak er komplisert, sier Andrew Howell som også er leder for Det Globale Supernovaprosjektet der en rekke land samarbeider.

Howell viser til at oppdagelsen av en ny type supernova ikke bare handler om noe som er millioner av lysår unna.

-Alt i alt hjelper vårt arbeid med å bedre forstå opprinnelsen til verden og til oss selv. 72 prosent av kroppsmassen din er skapt i en supernova.

(©NTB)

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

LES OGSÅ:

Hubble-teleskopet 30 år: Se nye, fantastiske bilder fra verdensrommet