Kort tid etter meldingen om at landingen var vellykket, kom de første bildene fra Mars-overflaten. De viste en slette med sand og steiner, og siden kameraet fortsatt hadde et beskyttende deksel på, var de ganske tåkete.

Nedbremsingen i Mars-atmosfæren og landingen på planeten ble regnet som den mest kritiske fasen av en svært krevende ferd.

Landingsområdet som er valgt, Jezero-krateret, var også svært utfordrende, med mange hindringer og ulendt terreng. Det er imidlertid her forskerne skal lete etter tegn til eldgammelt liv. I en periode for mellom tre og fire milliarder år siden var det en innsjø her, på samme tid som livet oppsto på jorda.

Stor spenning

Nedstigningen og landingen tok i alt rundt 7 minutter – etter en ferd fra jorda som har vart 7 måneder. Hele prosessen skjedde uten inngripen fra jorda, fartøyets egne systemer hadde kontrollen hele veien.

Stor spenning var knyttet til landingen, til tross for at et lignende landingssystem ble brukt i august 2012, da Nasas forrige Mars-robot, roveren Curiosity, kom fram til den røde planeten. Perseverance er imidlertid både større og mer avansert.

Noen minutter før fartøyet nådde den tynne Mars-atmosfæren, ble landingsfartøyet skilt fra trinnet som inneholder drivstofftanker, radioutstyr og solcellepaneler til bruk under den lange reisen fra jorda.

Landingsfartøyet gikk inn i atomsfæren med en hastighet på omkring 20 000 kilometer i timen. Under den voldsomme nedbremsingen steg temperaturen i varmeskjoldet til rundt 1300 grader.

Da hastigheten var nede i rundt 1600 kilometer i timen, ble en fallskjerm utløst. Den bremset imidlertid ikke nok til å ta roboten helt ned – enda et avansert system måtte tas i bruk til det.

Norsk innslag

Rundt 20 sekunder etter at fallskjermen ble utløst, ble varmeskjoldet koblet av, og selve lasten, Mars-roboten Perseverance, var i friluft for første gang. En rakettdrevet plattform brakte roboten det siste stykket ned på overflaten. Fra en høyde på omkring 20 meter ble den heist ned i vaier.

Først 11 minutter etter at landingen faktisk hadde skjedd, kom signalene om at alt hadde gått bra.

Det norske innslaget i prosjektet er stort. Perseverance har den norskutviklede georadaren Rimfax om bord. Den har også et fjernstyrt helikopter som skal betjenes av nordmannen Håvard Fjær Grip, som jobber hos Nasa.

les også

Forskere mener det går an å utvinne brennstoff og oksygen rett fra Mars-slammet