Månen var en gang målet for menneskehetens romfartskappløp. I dag er det satellitter i bane rundt jorden som lokker stadig nye land inn i romfarten.
Månen var en gang målet for menneskehetens romfartskappløp. I dag er det satellitter i bane rundt jorden som lokker stadig nye land inn i romfarten.

Nye land melder seg på i romkappløpet

Romkappløpet er ikke forbeholdt de rikeste landene. Nye land melder seg på i håp om teknologi og inntekter, men skeptikere advarer mot forfengelige pengesluk.

I Latin-Amerika er det romfeber flere steder. I februar vedtok kongressen i Nicaragua, en av regionens fattigste land, å opprette et romfartsbyrå. Costa Rica, kjent for jevn vekst og stabilitet, gjorde det samme dagen etter.

Samtidig som Nasas Perserverance landet på Mars, tok de to landene steget inn i romkappløpet.

Håpet er at det skal gi inntekter for land med knappe ressurser. Satellitteknologi, internasjonalt partnerskap, nasjonal stolthet og utvikling av lokal industri er noe av det landene vil oppnå.

Som i Afrika

Skeptikere advarer mot store og dyre prosjekter som vil være lite annet enn forfengelighet og en distraksjon fra virkelige problemer på bakkenivå.

Temidayo Oniosun, leder av analyseselskapet Space in Africa, kjenner igjen problemstillingene fra da afrikanske land meldte seg på.

– Sannheten er at de samme øyenbrynene heves når Nicaragua kunngjør et romprogram, som når et afrikansk land gjør det. Folk lurer alltid på hva meningen med det er, særlig når landene sliter med flere sosioøkonomiske problemer, sier han.

Oniosun påpeker at de fleste utviklingsland først og fremst er interessert i romteknologien for å bidra til utvikling av landet. Det kan være ønsket om en kommunikasjonssatellitt som ligger bak.

– Det er derfor du sjelden ser et utviklingsland si de skal på romutforskning til månen, Mars og så videre, sier Oniosun.

Hjelp fra satellitter

Veksten i den kommersielle romindustrien og muligheten for å få en global internett-tilgang fra satellittkonstellasjoner kan hjelpe land med dårlig dekning. Satellittdata kan også bidra til mer effektivt landbruk, til annen industri og til å overvåke naturkatastrofer og været.

Det er ikke første gang Nicaragua, som i tillegg til fattigdom er preget av uro, har romambisjoner. En gammel avtale med Kina om oppskyting av en kommunikasjonssatellitt er utsatt. I 2017 åpnet Russland et satellittsenter i Nicaragua, noe som førte til anklager om spionasje mot USA.

Det nye romfartsbyrået er kontrollert av militæret. Myndighetene har vist til at mer enn 50 land har romfartsbyråer, og at Nicaragua også må være med.

Nicaragua trenger imidlertid ikke et eget romfartsbyrå for å være del av det internasjonale romsamfunnet, mener Carlos Arturo Vélez, en advokat fra Ecuador ved det internasjonale romfartsinstituttet på Leiden-universitetet i Nederland.

Stort ansvar

Han påpeker at det er et stort ansvar, og at en satellitt som styrter, kan skape store ødeleggelser på jorden.

– Hvis man gjør noe galt i det ytre rommet, kan det påvirke hvilket som helst land i verden, sier advokaten.

Tilhengere av Costa Ricas romprogram sier at det vil gi landet mulighet til å utvikle teknologier som brukes på jorden, og en stemme i diskusjonen om romfartsspørsmål.

– Mange kritiserte Nasa da det ble opprettet i 1956, mens USA slet med den verste økonomiske nedgangen i etterkrigstiden, sier Nasa-astronauten Franklin Chang Diaz, født i Costa Rica, i en uttalelse.

Costa Rica sendte opp landets første satellitt ved hjelp av SpaceX i 2018. Satellitten overvåker tropiske skoger og klimaendringer, og ble delvis finansiert gjennom en folkefinansiering.

Jobber med regionale byråer

Flere land vil kaste seg på bølgen.

– Det er ikke overraskende at Costa Rica opprettet et romfartsbyrå, og forhåpentlig vil Guatemala gjøre det samme, sier Katherinne Herrera, lederen for en universitetsklubb for romfart og ingeniørfag i Guatemala.

Mexico og Argentina leder arbeidet med å jobbe for et søramerikansk romfartsbyrå. Den afrikanske union planlegger å opprette et afrikansk byrå med sete i Egypt.

Det europeiske romfartsbyrået, som for øvrig har oppskytningsbase i Fransk Guinea utenfor kysten av Sør-Amerika, ble etablert i 1975.

Den mexicanske senatoren Beatriz Paredes Rangel bruker store ord om framtiden for romfarten.

– Fremtiden er i våres hender, og hvis vi ikke er del av det, vil vi forsvinne eller kaste bort muligheten å spille en relevant rolle i formingen av fremtiden, sier hun.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS