Det viser tall hentet fra Statens database for høyere utdanning, samlet av Forskerforbundet, fra høsten 2018. Mens andelen midlertidig ansatte i arbeidslivet generelt er 9 prosent, er andelen dobbelt så høy, 18,3 prosent, blant vitenskapelig ansatte i akademia, og altså klart høyest ved de største universitetene i landet, skriver Klassekampen. Tallet har ligget rundt 18 prosent i hele Erna Solbergs regjerings­periode, selv om Stortinget har vedtatt innstramminger av lovverket for statlig ansatte.

Påtroppende leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet sier forbundet er både bekymret for de midlertidig ansattes arbeidsvilkår og for rekrutteringen til forskning.

– Forskere bruker sine mest produktive år på å bygge kompetanse for å oppnå fast ansettelse. De jobber nær en dag mer i uka enn andre statsansatte, men er i snitt over 40 år før de får tilbud om fast jobb, sier Lind.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) sier hun har tro på raske endringer med den nye loven for statsansatte. Hun sier også at den totale midlertidigheten i undervisnings- og forskerstillinger ble redusert med rundt et halvt prosentpoeng fra 2016 til 2017.

En av ti akademikere er arbeidsnarkomane

Norske akademikere forteller at jobben krever så mye at det går på bekostning av familieforpliktelser. Det viser en studie som er gjort ved tre norske universiteter. Færre yngre fristes til forskerkarriere.