– Vi vekter opp betydningen av de fagene vi tror vi kommer til å trenge mer av: teknologiske fag, helse- og velferdsfag, medisin, tannleger og veterinærer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) til NTB.

– Betyr det at andre utdanninger prioriteres ned?

– Vi har lagt bak oss mange år med stor vekst innenfor alle fag. Nå ønsker vi mest vekst innenfor disse fagene, og vi vil bruke økonomiske virkemidler for å oppnå dette, sier han.

Ny stortingsmelding

Borten Moe er i full sving med å ruste norske universiteter og høyskoler for framtiden. Fredag legger han fram en stortingsmelding om temaet, og varsler samtidig flere grep.

Blant annet legges finansieringsmodellen om. Universitetene og høyskolene skal ikke lenger få penger etter hvor mange forskningsartikler de publiserer eller antall utvekslingsstudenter.

– Det blir mindre «new public management» og mindre som skal rapporteres inn. Det betyr mindre byråkrati og mer ressurser til det som faktisk er viktig, nemlig utdanning og forskning over hele landet, sier Borten Moe.

Tillitsreform

Framover er det kun tre mål som skal gjelde for universitetene når det fordeles resultatbaserte penger: antall studiepoeng, antall doktorgrader og i hvilken grad studentene fullfører på normert tid.

Statsråden understreker at omleggingen ikke betyr at regjeringen ikke synes det er viktig med publiserte forskningsartikler, eller utvekslingsstudenter.

– Men dette er nå et ansvar som institusjonene selv er nødt til å håndtere, sier han.

Dette er tillitsreformens inntog på universitetene og høyskolene, ifølge Borten Moe.

– Det blir mindre rapportering, mindre byråkrati, og mer ansvar hos institusjonene selv for å oppnå gode resultater. Større frihet, men også større ansvar.

Tøffere prioriteringer

Regjeringen foreslår også å gjøre endringer i Lånekassens ordninger, slik at det blir lettere å få studielån til korte utdanninger.

Grepene som nå tas, er tilpasset omveltningene som nå skjer i samfunnet, sier Borten Moe. Regjeringen har analysert utviklingen i den nye stortingsmeldingen.

– En av de viktigste beskjedene, er at det er mangel på folk og kompetanse som kommer til å være flaskehalsen i norsk økonomi og samfunnsutvikling framover, heller enn mangel på penger, sier Borten Moe.

Dette forsterkes av at befolkningen blir stadig eldre, og at det kommer mindre påfyll av unge inn i utdanningssystemet.

– Det er mindre folk å ta av, og det kommer til å bety tøffere prioriteringer enn det vi har vært vant til, sier Borten Moe.

– Samtidig mangler det ikke på oppgaver som skal løses, både i offentlig og privat sektor. Det norske samfunnet står midt i en stor omstilling. Det kommer til å kreve mye av oss alle sammen, sier han.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

les også

Vi kan ikke la forskning bli et valg mellom tannpuss eller rotfylling