(Illustrasjonsfoto: Vidar Ruud / NTB scanpix)
(Illustrasjonsfoto: Vidar Ruud / NTB scanpix)

Få og minimale funn av fremmedstoffer i norsk kjøtt

Mattilsynet gjorde i 2017 ingen alvorlige funn av fremmedstoffer i prøver av norske landdyr og animalske produkter.

Published

Totalt ble det tatt 4001 prøver, og i om lag 1,4 prosent av prøvene ble det funnet rester av veksthormoner og forhøyede nivåer av forurensende stoffer. Funnene ble fulgt opp av Mattilsynet, som har konkludert med at ingen av prøvene viste konsentrasjoner av legemiddelrester som tydet på ulovlig bruk av forbudte legemidler.

Mattilsynet opplyser videre at det ble påvist steroider i åtte storfeprøver, ti saueprøver og i en hesteprøve. Det påpekes at produksjonsdyr skiller ut disse stoffene naturlig, avhengig av kjønn og dyrets drektighetsstatus, og at funnene var innenfor det som beskrives som naturlig.

Naturlige hormoner

– Det er i fremmedstoffprogrammet for 2017 ikke avdekket funn som gir mistanke om ulovlig bruk av legemidler, og funnene handlet mest om naturlige hormoner fra dyr eller tungmetaller som finnes i naturen. Resultatene er også på linje med funn gjort i tidligere år, sier seniorrådgiver Waleed Ahmed i Mattilsynet.

Tungmetall

Ifølge Mattilsynet ble en overskredet grenseverdi av legemiddelet benzylpenicillin påvist i en melkeprøve hos storfe. En høyere verdi enn tillatt av tungmetallet kadmium ble påvist i lever fra sju reinsdyr, 20 elg og en prøve fra viltlevende reinsdyr. Det ble også påvist høyt innhold av bly i en leverprøve fra oppdrettsreinsdyr.

Kadmium i innmat skyldes forurensning i miljøet og gjelder dyr på utmarksbeite og ville dyr. På bakgrunn av en risikovurdering Folkehelseinstituttet har gjort på oppdrag fra Mattilsynet, frarådes barn under ti år å spise lever som middagsmat, mens ungdom og voksne bør ha begrenset inntak av lever fra vilt og sau. Advarselen gjelder imidlertid ikke leverpostei.