Vel, det er ikke helt korrekt, men for indiske Anirudha Mahagaonkar (29 år) kjennes det rett likevel.

Gradestokken viser 21,9 varmegrader i Tromsø denne fredags formiddagen i slutten av juli. Sola har varmet opp byen i flere dager allerede. Det er sparsomt med vinddrag i lufta og undertegnende nordboer holder på å «koke» innvendig. Men Anirudha merker ikke noe til varmen som «herjer» i landsdelen.

– Det er jo kjølig ute nå! Et helt supert arbeidsvær, sier han og myser mot den skyfrie himmelen.

– Jeg liker temperaturer som dette. Har vi vær som dette hjemme i India så er alle enige om at det er kaldt ute.

Under isen

Vi er helt klart fra hver vår side av kloden. Men i de tre neste årene skal den unge doktorgradsstipendiaten få erfare mye kulde. Han skal ha fast adresse i ishavsbyen og kontorsted hos Polarinstituttet i Framsenteret. Herfra skal han studere isen i Antarktis.

– Jeg kommer fra ekvator til Nordpolen for å studere Sørpolen, sier han litt lattermildt.

Det er detaljer i isen som skal under lupen når han sammen med isbreforsker Geir Moholdt ved Polarinstituttet skal konsentrere seg om den antarktiske innlandsisen. Antarktis rommer den største ismassen i verden, og som på det meste kan være opp til cirka 4 kilometer tykk.

I forskningen skal tospannet bruke avanserte radar- og laserdata fra satellitt for å kartlegge hvor langt inn havvannet går under innlandsisen; den såkalte hengslingssonen der den utstrømmende isen fra innlandet møter havet og begynner å flyte som isbremmer, forteller Moholdt, som er veilederen under doktorgradsarbeidet.

Les mer om forskningen på nettsidene til Norsk Polarinstitutt

En notis fra Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

• 

  Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?

• 

  Hvor lyst må det være før alger kan vokse?

• 

  Polhavet vil være ugjenkjennelig i år 2100

• 

  Forskninga i Polhavet har nådd en milepæl

• 

  Kikker inn i fuglelivet med spesialkamera

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.