Nasjonalparkene våre er det ypperste av norsk natur. De er urørte, ville og en viktig del av norsk kultur. Tenk bare på nasjonalskatter som er inspirert av norske fjorder og fjell, slik som Brudeferd i Hardanger og Dovregubbens hall.

Men hvor lenge forblir nasjonalparkene en sentral del av vår nasjonale identitet?

Flere og flere flytter fra bygda og inn til byene. I takt med urbaniseringen mister vi mye av vårt forhold til naturen, forteller reiselivsforsker Monica Breiby. Hun er postdoktor ved Høgskolen i Innlandet og leder for forskningsprosjektet Bærekraftige opplevelser i reiselivet.

– Den tause kunnskapen, den du fikk i barndommen fra foreldre og besteforeldre når dere gikk tur, kan være i ferd med å endres, sier hun.

I forbindelse med prosjektet inviterer Breiby og stipendiat Eva Duedahl til to seminarer under Forskningsdagene 2019. Først et lunsjseminar ved Dovre Folkebibliotek onsdag 18. september fra klokken 1200. Her skal fremtidens nasjonalparkopplevelser bli diskutert.

Dagen etter arrangerer forskerne et arbeidsseminar med ungdom på Dombås. I fellesskap skal forskerne og ungdommene finne nye måter å gjøre det mer attraktivt, bærekraftig og spennende for ungdommer å bruke fjellet. Blant annet skal de drøfte hva det vil si å nasjonalparke.

Les mer om arrangementet på forskningsdagene.no

Forskningsdagene 2019

Denne notisen er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene, hvor årets tema er miljø.

Forskningsfestivalen arrangeres over hele landet og varer fra 18. september til og med 29. september.

Her kan du lese mer om årets arrangement.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg denne artikkelen fra Norges forskningsråd?

Bør allemannsretten begrenses?