En notis fra Norges forskningsråd - les mer.

På Forskerkafeen i Kautokeino under Forskningsdagene 25. september kommer blant annet forskere for å fortelle hvordan joiken påvirker oss, både i hode og hjerte.
På Forskerkafeen i Kautokeino under Forskningsdagene 25. september kommer blant annet forskere for å fortelle hvordan joiken påvirker oss, både i hode og hjerte.

Forskerkafé om joikens kraft

Publisert

Musikk kan være en nøkkel til å nå inn til følelser hos mange mennesker. Så hva når musikken er så personlig som joiken?

Máret Inger Aslaksdatter Anti var oppvokst med joik. Moren, Káren Ánná, var alltid en ivrig joiker. Helt til høsten 1999 da lillesøster Ánne Májjá døde i en bussulykke i Kárášjohka.

– Da forsvant joikegleden til mamma, og hun sluttet nesten helt å joike. De siste 21 årene har jeg savnet å høre mamma joike igjen når hun jobber eller holder på med noe, sier filmstudent Máret Inger Anti ved Samisk Høgskole.

Hun kommer til forskerkafeen i Kautokeino under Forskningsdagene 25. september og forteller sine historier på arrangementet som skal handle om joik og hvordan den påvirker oss, både i hode og hjerte.

Les mer om arrangementet på forskningsdagene.no

Joik som hverdagsventil

– Flere joikere har sagt at joik er følelsenes språk. Det ligger nært hjertet, og taler til hjertet, sier musikolog og joikeforsker Soile Hämäläinen ved Universitetet i Tromsø og siterer joiker Biret Risten Sara, som i et foredrag i 2015 sa at «joiken begynner der ordene ikke lenger strekker til for å beskrive dybden av en opplevelse».

Det er gjort lite forskning på helseeffekten av joik, men Hämäläinen har gjort to kvalitative pilotstudier for å finne ut om temaet burde forskes på. Deltakere både med og uten joikebakgrunn, med tydelig samisk kulturell tilknytning, ønsker forskning på temaer knyttet til joik og helse velkommen.

Alle mennesker kan oppleve helsegevinster, ikke minst kan joiken fungere som en form for «hverdagsventil» for å uttrykke følelser.

– Med joiken har man alltid med seg et verktøy for å uttrykke sine følelser, forklarer Hämäläinen, som forteller at deltakerne i undersøkelsen også trekker frem at personjoiken kan gi en følelse av å bli sett og anerkjent som man er. Og dessuten kan den bidra til sosial tilhørighet, og kontakt med noe større utover en selv, det være seg familien og slekta, naturen, livet, eller noe annet, sier hun.

«Ved å få en­ egen­ joik, blir person­en­ en­ distin­kt del av et kollektiv, på samme tid som vedkommen­de beholder, og n­ærmest får bestyrket, sin­ iden­titet og in­dividualitet som en­ person­ som trer fram fra massen­,» skriver professor Harald Gaski i artikkelen Joik – Samisk musikk i verden eller verdensmusikk.

Máret Lájlá joiker til besteforeldrene og datteren Elle
Máret Lájlá joiker til besteforeldrene og datteren Elle

Joik som medisin

Joiken er personlig, den snakker til hjertet og den er en del av identiteten. Da er det kanskje ikke så rart at mange av deltakere i Hämäläinens siste publiserte studie har uttrykt at joik burde brukes mer i for eksempel eldre- og demensomsorg.

– Helsepotensialet blir ikke utnyttet nok, sier hun og beskriver hvordan joiken kan være noe gjenkjennelig for pasienter i en desorientert hverdag, og dermed skape trygghet, ro og selvfølelse.

– Det kan også være en mulighet for kommunikasjon, ettersom konsekvensen av demenssykdommen for noen personer betyr at det bare er joiken igjen til slutt av uttrykks- og kommunikasjonsformer.

Les hele saken på forskningsdagene.no

Forskningsdagene 2020

Denne notisen er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene, hvor årets tema er hjernen.

Forskningsfestivalen arrangeres over hele landet og varer fra 16. september til og med 27. september.

Les mer om årets arrangement på forskningsdagene.no