På Forskerkafeen i Kautokeino under Forskningsdagene 25. september kommer blant annet forskere for å fortelle hvordan joiken påvirker oss, både i hode og hjerte.(Foto: NTB Scanpix)
Forskerkafé om joikens kraft
Norgesforskningsråd
Publisert
Musikk kan være en nøkkel til å nå inn til følelser hos mange mennesker. Så hva når musikken er så personlig som joiken?
Máret Inger Aslaksdatter Anti var oppvokst med joik. Moren, Káren Ánná, var alltid en ivrig joiker. Helt til høsten 1999 da lillesøster Ánne Májjá døde i en bussulykke i Kárášjohka.
– Da forsvant joikegleden til mamma, og hun sluttet nesten helt å joike. De siste 21 årene har jeg savnet å høre mamma joike igjen når hun jobber eller holder på med noe, sier filmstudent Máret Inger Anti ved Samisk Høgskole.
Hun kommer til forskerkafeen i Kautokeino under Forskningsdagene 25. september og forteller sine historier på arrangementet som skal handle om joik og hvordan den påvirker oss, både i hode og hjerte.
– Flere joikere har sagt at joik er følelsenes språk. Det ligger nært hjertet, og taler til hjertet, sier musikolog og joikeforsker Soile Hämäläinen ved Universitetet i Tromsø og siterer joiker Biret Risten Sara, somi et foredrag i 2015 sa at «joiken begynner der ordene ikke lenger strekker til for å beskrive dybden av en opplevelse».
Det er gjort lite forskning på helseeffekten av joik, men Hämäläinen har gjort to kvalitative pilotstudier for å finne ut om temaet burde forskes på. Deltakere både med og uten joikebakgrunn, med tydelig samisk kulturell tilknytning, ønsker forskning på temaer knyttet til joik og helse velkommen.
Alle mennesker kan oppleve helsegevinster, ikke minst kan joiken fungere som en form for «hverdagsventil» for åuttrykke følelser.
– Med joiken har man alltid med seg et verktøy for å uttrykkesinefølelser, forklarer Hämäläinen, som forteller at deltakerne i undersøkelsen også trekker frem at personjoiken kan gi en følelse av å bli sett og anerkjent som man er. Og dessutenkan den bidra til sosial tilhørighet, og kontakt med noe større utover en selv, det være seg familien og slekta, naturen, livet,eller noe annet,sier hun.
«Ved å få en egen joik, blir personen en distinkt del av et kollektiv, på samme tid som vedkommende beholder, og nærmest får bestyrket, sin identitet og individualitet som en person som trer fram fra massen,» skriver professor Harald Gaski i artikkelen Joik – Samisk musikk i verden eller verdensmusikk.
Máret Lájlá joiker til besteforeldrene og datteren Elle(Foto: Privat)
Joik som medisin
Joiken er personlig, den snakker til hjertet og den er en del av identiteten. Da er det kanskje ikke så rart at mange av deltakere i Hämäläinens siste publiserte studie har uttrykt at joik burde brukes mer i for eksempel eldre- og demensomsorg.
– Helsepotensialet blir ikke utnyttet nok, sier hun og beskriver hvordan joiken kanvære noe gjenkjennelig for pasienter i en desorientert hverdag, og dermed skape trygghet, ro og selvfølelse.
– Det kan også være en mulighet for kommunikasjon, ettersom konsekvensen av demenssykdommen fornoen personer betyr at det bare er joiken igjen til slutt av uttrykks- og kommunikasjonsformer.
