En notis fra Norges forskningsråd - les mer.
Noen idretter er røffere enn andre, og i boksing er man spesielt bekymret for hodeskader.
(Foto: Privat)
Boksere tar av seg hjelmen for å unngå hjernerystelse. Er det så lurt?
Er det farlig å bruke hjelm når man denger løs på hverandre? Det er temaet for forskningspub på Bådin bryggeri i Bodø under Forskningsdagene den 16. september.
Alle idretter kommer med en viss skaderisiko. Til og med golf. Men noen idretter er røffere enn andre, og i boksing er man spesielt bekymret for hodeskader.
– Gjennom en aktiv boksekarriere kan man fort pådra seg 20 til 30 små hjernerystelser. Den dag i dag går debatten fortsatt om Muhammed Ali ble syk med Parkinsons på grunn av boksekarrieren hans, forteller Anne Tjønndal, idrettssosiolog ved Nord Universitet.
I boksing er det derfor viktig med forholdsregler som hindrer skader. Derfor besluttet det internasjonale bokseforbundet i 2013 å forby bruk av hjelm i alle sine konkurranser for menn over 18 år. Du leste riktig: forby, ikke påby.
– Resonnementet er at du bokser annerledes når du ikke har på hjelm. De har for eksempel sett på forskning som viser at syklister uten hjelm får færre skader, fordi de tar mindre risiko og sykler mer forsiktig. Det mente mange var overførbart til kampsport og boksing.
Forskningsdagene 2020
Denne notisen er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene, hvor årets tema er hjernen.
Forskningsfestivalen arrangeres over hele landet og varer fra 16. september til og med 27. september.
Les mer om årets arrangement på forskningsdagene.no
Problemet med hjelm
Altså: en hjelm vil aldri tilby hundre prosent effektiv beskyttelse. Slår man hardt nok, klarer den ikke å absorbere slagene uansett. I tillegg er det fortsatt fritt fram for å dælje til kjeven, noe som også kan gi hjernerystelse. Hvis nærværet av en hjelm får folk til å bli enda mer brutale i ringen, går vinninga gå opp i spinninga.
Ikke overbevist? Det er ikke Tjønndal heller. Hun vet mer om dette enn de aller fleste: i tillegg til å være tidligere norgesmester i boksing i lettvektsklassen, har hun vært en del av et tverrfaglig internasjonalt forskningsprosjekt som undersøker hva vi faktisk vet om hjernen, hjelmbruk og olympisk boksing. Rapporten skal på trykk i tidsskriftet European Journal of Sport Science, men Tjønndal kan allerede nå avsløre noen av funnene.
– Vi tror at det ikke er nok vitenskapelig belegg for å si at det er tryggere å bokse uten hjelm. Det mangler studier som demonstrerer at slik adferdsendring faktisk finner sted i bokseringen, det mangler studier som tar hensyn til ulike materialer brukt i hjelmen, og det finnes så å si ingen studier på kvinnelige boksere, sier hun med et snev av hjelmlengsel i stemmen.
Og selv syv år etter forbudet ble innført vet man egentlig ikke om det har blitt færre hodeskader i bokseverden.
– Det finnes studier, men de er som regel alt for små til at man kan trekke konklusjoner derfra. Men det vi vet er at det var en økning i kamper avgjort på knockout og teknisk knockout fra OL i 2012 til OL i 2016.
Kompliserte hjerneskader
Hvordan kan det være så vanskelig å vite om hjelmer beskytter hodet eller ikke? Dels fordi mange, kanskje de fleste, hodeskader går under radaren, dels fordi ingen har oversikt over hvor mange som bruker hjelm i trening og kamper utenfor turneringer, og dels fordi hjerneskader generelt er skikkelig kompliserte greier.
Men nå har du muligheten til å la Tjønndal lose deg gjennom de mange kompliserte sidene av saken, når Forskningsdagene inviterer til Forskningspub med temaet «Hjernen og Boksing».
Der vil også Bodø Bokseklubb bidra med en sparringoppvisning. Det blir altså både action og hjernefyll.
Store mørketall
En av de største utfordringene ved forskning på hjernerystelse i idretten er at mørketallene sannsynligvis er enorme.
– Rent medisinsk er det litt vanskelig å avdekke hjernerystelser. Utøvere og trenere har ikke alltid kompetansen de trenger for å vite hva de skal se etter. Og det blir enda mer komplisert når du tenker på at hjernerystelse kommer med umiddelbare sanksjoner: da kan du ikke trene eller konkurrere på lang tid. Bevisst eller ubevisst, det sitter langt inne for mange utøvere og trenere å identifisere hjernerystelse.
– Mange har prøvd å regne ut hvor mange hjernerystelser går under radaren i idretten. Jeg har sett tall på at alt mellom 7 og 90 prosent av hjernerystelser i idretten ikke blir oppdaget, så det er nesten helt umulig å si sikkert. Men underrapportering av hjernerystelser er et stort problem i alle idretter, ikke bare i kampsport.
Derfor tror hun ikke kampsport generelt og boksing spesielt bør ses på som den store stygge hjerneskade-ulven.
– Det er jo noen som helst vil avvikle kampsport sånn som det er i dag på grunn av risikoen for hjerneskader. På den andre siden har du de som peker på at idretter som fotball, amerikansk fotball og ishockey også er ganske brutalt for hodet.
– Og som en boksetrener av meg sa: boksere har i det minste vett til å dukke når noe kommer susende mot hodet. Fotballspillere hopper opp og dunker til så hardt de kan.
Les mer om arrangementet og reserver gratis billetter på Forskningsdagenes hjemmesider
Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?
