Klær påvirker kroppen og vår mulighet til å holde oss friske og prestere. Når Aksel Lund Svindal står på toppen av utforbakken er klærne vitale for luftmotstand og blodomløp. Men bruken av klær teller også for den måten mennesker påvirker klima og miljø, for eksempel hvor mye han har med seg i bagasjen til OL.

Vi skal heie på Aksel Lund Svindal i OL, og alle andre med norske flagg på klærne. Men vi heier også på ham som nyfrelst miljøbevisst klesbruker.

Svindal sier til magasinet Tekstilforum at han ikke kunne noe om tekstiler da han begynte arbeidet med sitt nystartede klesmerke. «Ta denne t-skjorten, den er i ull. Jeg bruker den hele tiden. Ikke bare fordi det er min kolleksjon, jeg merker jo det at jeg trenger færre plagg og jeg vasker dem mye sjeldnere,» sier Svindal.

Vasker etter én dags bruk

Vi har ikke noe problem med å forstå at sportselitens vaskemaskiner går så det suser – men det gjør også våre. I en rykende fersk rapport har vi samlet den kunnskapen vi har om forbruksfasen og miljøbelastninger av klær. Der kommer det fram at norske familier vasker gjennomsnittlig tre til fire maskiner i uken, mens amerikanerne bruker seks til sju. Toppmatete maskiner med vertikal trommel og agitator eller rotor er vanligst i USA. Slike maskiner bruker gjennomsnittlig mer vann og strøm, samtidig som de sliter mer på klærne. Det er dermed mer miljøbelastende å holde amerikanere rene enn nordmenn.

Tilbake til ull-t-skjorten. Hvor mye lenger brukes den enn en tilsvarende i bomull eller i syntetiske materialer? En undersøkelse av forbrukere i Storbritannia viser at tre prosent av briter aldri ville kunne bruke noe som helst mer enn en dag uten å vaske det. Så mange som 67 prosent mener at en t-skjorte må vaskes etter hver gangs bruk.

Hva da med t-skjorter i ull? De er ikke vanlige i Storbritannia, så det vet vi ikke, men i Norge, hvor ullbruk er mer vanlig brukes ullundertøy eller tynne ulltopper i gjennomsnitt en dag lengre mellom vask enn i andre vestlige land. Dette er igjen cirka dobbelt så lenge som lignende klær i bomull som bare brukes en til to dager. Vi ser de samme tendensene for tykkere gensere. Ullgensere blir brukt over ti dager uten å vask, mens bomullsgensere blir brukt halvparten så lenge.

Tror klærne våre lukter stygt

Syntetiske materialer lukter mest og ull minst. Aksel Lund Svindal mener at  polyester ikke er en god idé rett på huden, fordi det er plagg man vasker ofte. Han har helt rett. I hvert fall om det er spredning av mikroplast vi forsøker å forhindre, noe vi også har advart mot i Aftenposten.

Aksel sier også at folk virkelig har fått med seg at ull ikke lukter så mye og at spesielt de som reiser på ekspedisjoner eller fra hytte til hytte går med ull. Og det er klart. Men lukt er ikke bare lite trivelig – det er også en av de viktigste grunnene til at klær vaskes ofte. En britisk studie har vist at viktigste forutsetning for å bruke klær lengre mellom vask er at de luktet friskere. Mange vasker ikke fordi klærne lukter vondt, men fordi de tror de kanskje gjør det.

Dermed vil mennesker som er vant til å bruke mye klær i fiber som lukter mer også vasker ull ofte. I den nye rapporten har vi derfor ikke bare diskutert dagens praksis, men også ‘best practice’, hvordan vaskevanene kan forandres for å redusere miljøavtrykket. Det er åpenbart mye å hente på at amerikanere slutter med energislukende vaskemaskiner, at vi tørketromler og stryker mindre; men aller mest er det å hente på at vi alle har litt mindre klær, som vi bruker mer eller «tar ut av skapet og bruker om og om igjen», som Aksel sier.

Vi vasker mer når vi har mye klær

Reise-garderoben til Aksel Lund Svindal skal ha krympet betraktelig, og mengden klær han trenger å ha med på tur har gått ned. Det er en klar sammenheng mellom vaskehyppighet og klesmengde. Når vi har mye vasker vi mer, og når vi har klær som må vaskes ofte blir det mer å vaske. Men vet vi egentlig om hvor mye klær vi har? Helt sikkert er at gjetter du og etterpå forsøker å telle, kan du få en overraskelse. De aller fleste studier av dette baseres på å spørre – og jo mer folk har – jo mindre pålitelige er svarene.

En survey-undersøkelse i syv land viste at kvinner hadde i gjennomsnitt 131 plagg og menn 114. Laveste gjennomsnitt var blant kinesiske menn (69), og høyeste blant britiske kvinner (155). Disse tallene er mye lavere enn det estimatet på 359 plagg vi har laget for Norge basert på statistikk av klesimport, befolkningsmengde, kleslevetid og vekt per plagg. Det finnes en sikrere metode, garderobestudier der forskerne går gjennom hele garderoben sammen med informantene og teller klærne.

En garderobestudie i Nederland viste at folk gjettet at de hadde 21 prosent færre plagg enn de faktisk hadde og at gjennomsnittet var på 173 klær. Den minste garderoben var på 40 plagg og den største på 300 plagg (ekskludert sokker og undertøy). Denne undersøkelsen inkluderte bare klærne som var hjemme hos respondentene, så totalen er høyere.

Det hjelper å bruke plaggene flere ganger

Bruk utgjør en stor del av energi-, vann- og kjemikaliebruk i tekstilforbruket. Selv om hver vask og tørk er en liten ting, blir det stort fordi vi gjør det ofte og det er mange av oss. Det er for tiden 7,6 milliarder mennesker på planeten og vi blir flere. Ikke minst blir vi flere som eier en vaskemaskin. Fordi det er mer kunnskap om produksjonen av klær, blir dette tillagt mest betydning i sammenligninger av miljøbelastninger.

Resultatet er at produkter med kort levetid – og høy vaskehyppighet – kommer ufortjent godt ut av sammenligningene

Med høy levestandard har vi i Norge også høy miljøbelastning. Men vi har mulighet for å ta gull også i dette virkelig store miljømesterskapet. I klesskapet ligger vi litt foran i ullbruk, på grunn av lavere vaskehyppighet og vi har teknisk utstyr med lavt energiforbruk. Vi er også gode i å kle oss for all slags vær. Men vi har mye å vinne på å slutte å fylle klesskapene og å heller «ta ut om igjen og om igjen» det vi virkelig liker.