Mangroveskogen i verden lider under menneskelig påvirkning fra blant annet hogst og oppdrett. Her er mangrove i Taijiang nasjonalpark i Taiwan. (Foto: Koika/Wikimedia Commons)
Naturvernområder over hele verden trues av ødeleggelse
Vi tukler med natur som vi har bestemt oss for å beskytte.
Vi kaller dem nasjonalparker og naturreservater og erklærer at vi skal ta vare på dyr, planter og naturtyper.
Men en tredjedel av verdens verneområder er under intenst press.
Menneskelig påvirkning kan skade hele seks millioner kvadratkilometer – tilsvarende to tredjedeler av Kina.
Det antyder en beregning fra kanadiske og australske forskere. Med på studien er også den internasjonale organisasjonen Wildlife Conservation Society (WCS), som jobber for å bevare naturen.
Europeere er blant de dårligste til å ta vare på det sårbare miljøet.
Bor midt i verneområdene
Også tett befolkede områder i Sør-Asia og Afrika er utsatte. Best står det til i utilgjengelige, høytliggende strøk i for eksempel Canada eller Russland.
Men de fleste har svin på skogen. Tre av fire land legger intenst press på minst halvparten av sine verneområder.
Forskerne har sjekket hvor mye mennesker blander seg inn i nærmere 50 000 av områdene som de skal beskytte.
Fotavtrykket vårt skyldes blant annet veier, landbruk og bebyggelse.
Selv om det i snitt er færre forstyrrelser i verneområdene enn ellers på jorda, er det altså ganske mye av det også der. Under halvparten av områdene er fri for negativ innblanding fra mennesker.
Tomt skryt
Siden verdens land skrev under Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) i 1992 for å ta vare på den varierte naturen, har de vernet stadig større områder.
Nå utgjør slike felt et dobbelt så stort areal som den gangen, 15 prosent av landjorda.
Landene bruker gjerne størrelsen på verneområdene som et mål på hvor godt de tar vare på naturen. Men det må de slutte med, mener forskerne bak den nye studien.
– Regjeringer hevder at disse stedene er beskyttet av hensyn til naturen når de i virkeligheten ikke er det, sier James Watson, forskningsdirektør i organisasjonen WCS og professor ved University of Queensland i Australia, i en pressemelding fra universitetet.
– Det er en viktig grunn til at det biologiske mangfoldet har hatt en katastrofal nedgang, til tross for at stadig flere landområder har blitt beskyttet de siste tiårene.
I stedet bør landene heller skaffe seg oversikt over hvordan det faktisk står til innenfor områdene, synes forskerne. Og selvsagt ta grep der vernet ikke fungerer.
De har på sin side bare oversikt over noen former for menneskelig påvirkning. De har for eksempel ikke tatt med i betraktning klimaendringer eller krypskyting.
Og de innrømmer at menneskelig påvirkning ikke alltid betyr tap av biologisk mangfold.
Lite penger
Det er mange former for naturvern. Noen av stedene er så uberørte og sårbare at folk knapt er velkomne. I andre områder lever dyr og mennesker side om side, og befolkningen får til og med lov til å utnytte naturressursene så lenge det skjer på en bærekraftig måte.
Store områder med streng regulering ser ut til å klare seg bedre enn mindre områder der det er tillatt med menneskelig aktivitet.
Dårlig økonomi er en av grunnene til at det er langt mellom idealer og hverdag. Myndighetene setter av for lite penger til å beskytte områdene, og fattigfolk ser seg dessuten nødt til å tjene til livets opphold på bekostning av naturen.
Forskerne foreslår at rike land kan støtte bevaring i fattige land, og at det må bli mer synlig hva lokalbefolkningen får igjen for å ta vare på miljøet.
Referanse:
Kendall R. Jones mfl: One-third of global protected land is under intense human pressure. Science, vol. 360, nr. 6390, 18. mai 2018. DOI: 10.1126/science.aap9565. Sammendrag.
