Da 195 land signerte Paris-avtalen i 2015, forpliktet de seg til å holde temperaturstigningen under 2,0 grader – og forsøke på 1,5 grader – i forhold til det førindustrielle nivået.

Nå viser en ny studie at det har stor betydning for klodens biologisk mangfold at landene overholder det løftet.

• Les også: Kan kjernekraft redde verden?

Studien, som nettopp er utgitt i tidsskriftet Science, beskriver konsekvensene av ulike klimascenarier for over 115 000 dyre- og plantearter i år 2100.

– Hvis vi klarer å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader, vil det være en enorm fordel for biologisk mangfoldet, sammenlignet med 2,0 grader eller mer, sier artikkelens hovedforfatter, professor Rachel Warren, som forsker på klimaendringer ved University of East Anglia.

Arter mister geografisk utbredelse

Forskerne har ved hjelp av datamodeller regnet på følgende scenarier: Hva vil en temperaturstigning på 1,5, 2,0, 3,2 eller 4,5 grader bety for dyre- og plantearter i år 2100?

Mer spesifikt: Hvor mange av artene vil miste over halvparten av sin geografiske utbredelse?

Rachel Warren påpeker at det er veldig stor forskjell på om temperaturen stiger med 1,5 eller 2,0 grader.

• Les også: Sahara-ørkenen er blitt større

Klarer vi å holde temperaturstigningen på 1,5 grader, vil 6 prosent av insektene, 8 prosent av plantene og 4 prosent av virveldyrene miste over halvparten av leveområdet.

Hvis temperaturen derimot stiger med to grader, vil dette ramme 18 prosent av insektene, 16 prosent av plantene og 8 prosent av virveldyrene.

Forsker: –Viktige resultater

Professor Jens-Christian Svenning fra Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet i Danmark er overrasket over resultatene.

– Selv om vi vet at klimaendringer påvirker biologisk mangfold, er dette nytt, sier han.

• Les også: Se klimaendringer på verdenskartet

– Studien er solid fordi den er basert på mange tusen flere arter enn man tidligere har undersøkt. Og resultatene er enormt viktige fordi de viser hvor viktig det er at vi kan begrense den globale oppvarmingen. 

På vei i feil retning

Selv om målet for Paris-avtalen er to grader, er vi i dag på vei mot en temperaturstigning på 3,2 grader – og det er hvis landene gjennomfører de tiltakene de har lovet.

Det vil være katastrofalt for det biologisk mangfoldet.

Det vil innebære at 49 prosent av insektene, 44 prosent av plantene og 26 prosent av virveldyrene vil ha mistet over halvparten av sin geografiske utbredelse i år 2100.

Økosystemer blir forstyrret

Utbredelse forteller noe om risikoen for utryddelse for en art. Forklaringen er enkel: Jo mindre område en art finnes på, jo større er risikoen for utryddelse på grunn av for eksempel tørke, naturkatastrofer eller andre ting.

Dermed rammes det biologiske mangfoldet.

– Alle arter er forbundet til hverandre, og når det forsvinner arter fra et område, forstyrrer det økosystemet. Det vil redusere det biologiske mangfoldet og påvirke mekanismer vi mennesker er avhengig av, sier Rachel Warren.

Hun nevner bier, blomsterfluer og spyfluer, som er viktige bestøvere.

– Insekter er utrolig viktige for økosystemer og mennesker. De bestøver avlinger og blomster, de er mat for andre dyr, de bryter ned dødt, organisk materiale, og så videre. Hvis vi vil bevare økosystemet i fremtiden, må vi innfri målsettingene i Paris-avtalen, sier Warren.

Klimaendringer setter samfunnet under press

Det kan vise seg å bli litt av en utfordring, mener Jens-Christian Svenning.

– Vi har ikke en verdensregjering som kan ta fornuftige beslutninger, og det er vanskelig å komme til enighet. Selv om vi har snakket om global oppvarming i mer enn 20 år, ligger utslippene langt over de optimistiske scenariene, sier han.

– Men det er ikke umulig, og det er utrolig viktig å arbeide for disse målet. Hvis vi får en temperaturstigning på 3,2 eller 4,5 grader, vil det ikke bare sette det biologiske mangfoldet, men hele samfunnet vårt, under et ekstremt press. Det er massevis av gode grunner til å redusere stigningen mest mulig, sier Svenning.

Hva gjør vi?

For å oppfylle Paris-avtalen skal landene arbeide for å senke utslippene av drivhusgasser, og det er ifølge Rachel Warren tre ting man kan gjøre i den forbindelse:

1. Skifte fra fossile drivstoff til fornybar energi.
2. Redusere energiforbruket.
3. Redusere avskoging.

Jens-Christian Svenning er enig, men er skeptisk til om det er mulig å redusere det samlede energiforbruket.

– Vi er i en situasjon der folketallet stiger voldsomt, og man kan ikke få folk til å slutte å bruke energi. Man kan sørge for at energien brukes mer effektivt, og at energikildene forurenser mindre. Men det er nødvendig at vi investerer uendelig mye mer i det og tar det mye mer på alvor, sier han.

Referanse:

R. Warren mfl: «The projected effect on insects, vertebrates, and plants of limiting global warming to 1.5°C rather than 2°C», Science (2018), DOI: 10.1126/science.aar3646 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.