Koraller kan beskytte mot ekstremvær

Korallrev kan bremse bølger før de gjør stor skade på kystsamfunn. Det er billig beskyttelse mot klimaendringer å bevare korallene, har forskere regnet ut.

Publisert
Great Barrier Reef utenfor Australia er verdens største korallrev. (Foto: Colourbox)
Great Barrier Reef utenfor Australia er verdens største korallrev. (Foto: Colourbox)

Klimaendringer gjør at havnivået stiger, stormene blir sterkere og det kan bli mer flom.

Det truer millioner av mennesker som bor ved kysten rundt omkring i verden.

Redningen er koraller, mener en internasjonal forskergruppe fra USA og Italia.

Forskerne har sammenfattet studier av risikoredusering ved hjelp av koraller i tropiske farvann i Atlanterhavet, Stillehavet og Det indiske hav.

De viser at korallrev bremser bølgekraften med i gjennomsnitt 97 prosent før bølgene når kysten.

Billig bølgevern

Friske korallrev er naturlige bølgebrytere. Det er ikke ny kunnskap.

Det forskerne nå har gjort, er å regne på de økonomiske fordelene ved å ta vare på korallrevene i stedet for å bygge kunstige bølgebrytere.

De fant at det koster 117 133 kroner per meter å beskytte kystene med bølgebrytere, mens prosjekter som går inn for å bevare korallrevene vil koste 7634 kroner per meter. Koraller koster altså under en tiendedel.

– Studien viser at bevaring av korallrev kan være en kostnadseffektiv løsning for å minske risikoen kystsamfunn står overfor som følge av klimaendringer, sier italienske Filippo Ferrario, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Forskerne anslår at nærmere 200 millioner mennesker i 80 land kan dra direkte nytte av bevaring av korallrev. Flest mennesker vil beskyttes i Indonesia, India og på Filippinene.

I Norge har vi bare dypvannskoraller, de beskytter ikke mot bølger. Men vi er ikke like utsatt for ekstremvær fra havet som mange andre land.

Døde koraller hjelper ikke

Forskerne håper regnestykket kan være et argument for å slå to fluer i en smekk: Å beskytte kystsamfunn mot noen av de skadelige virkningene av klimaendringer, og å redde korallene.

Vi står nemlig i fare for å miste disse viktige bølgebryterne.

– Jeg tror ikke korallrevene vil klare å beskytte oss like godt i framtida, for i de fleste områdene av verden er de truet, sier marinbiolog Pål Buhl-Mortensen ved Havforskningsinstituttet.

Rundt 20 prosent av verdens korallrev har forsvunnet, og stadig flere blir borte, forteller Buhl-Mortensen.

Klimaendringer og menneskelig påvirkning truer. Utbygging, industri og skadelige fiskerier dreper koraller. Det samme gjør temperaturøkninger i havet, selv om enkelte koralltyper tilpasser seg.

Døde koraller klarer ikke å holde havet unna.

– De blir skjøre, og blir pulverisert av bølgene, sier Buhl-Mortensen.

Koraller er levende vesener og lever i en symbiose med alger som bor under «huden» på korallene. Når algene forsvinner, dør huden og bare skjelettet av korallen står igjen, forklarer han.

Tror ikke korallene klarer jobben

– Kystbefolkningen mange steder vil få det tøffere med kombinasjonen økt ekstremvær og mer koralldød, sier Buhl-Mortensen.

Maldivene og Seychellene er blant øysamfunnene som er utsatte når havet stiger, samtidig forsvinner korallrevene utenfor kysten deres.

Buhl-Mortensen tviler på at korallene klarer å holde tritt med klimaendringene.

– Spørsmålet er om de klarer å vokse like raskt som havet stiger, når vi ser at både vekst og overlevelse minker.

Flere rammes av sykloner

Buhl-Mortensen sier at mange har forsøkt å bruke korallenes nytte for kystsamfunnene som argument for bevaring av koraller. Men han er usikker på hvor mye effekt det har hatt i utviklingsland med dårlig naturforvaltning.

Det gjenstår å se om regnestykket til forskerne appellerer til myndighetene i fattige områder.

Nye funn tyder på at flere mennesker får mer vær å beskytte seg mot.

En studie viser at tropiske sykloner beveger seg nærmere mer befolkede områder. Trolig skyldes dette global oppvarming, ifølge forskerne.

På 30 år har syklonene slått til rundt 160 kilometer lenger unna sitt utgangspunkt i tropene. Dermed rammer de større deler av verdens befolkning.

Referanser:

Ferrario, F. m.fl.: The effectiveness of coral reefs for coastal hazard risk reduction and adaptation. Nature Communications 5, 13. mai 2014.

Kossin, J.P. m.fl. : The poleward migration of the location of tropical cyclone maximum intensity. Nature 509, 15. mai 2014.