Svarthalespoven er en type snipe som finnes i store deler av verden. Den bor i Europa, Afrika, Asia og Australia. Likevel går det nedover med bestanden. I Norge er den truet. (Foto: Szabolcs Nagy, Wetlands International)

Dette truer fuglene

Ustabile og udugelige regjeringer gjør vondt verre.

Traner, flamingoer, pelikaner og storker ble det færre av de forrige to tiårene.

Fugler som lever i våtmarksområder verden over, har fått gjennomgå, forteller en internasjonal gruppe forskere som har samlet informasjon om utbredelsen av 461 arter fra 1990 til 2013.

Dårlig styring

Men nedgangen gjelder bare noen steder.

Det varierer nemlig veldig hvor godt fuglene klarer seg.

Og det kan henge sammen med myndighetenes styring, fant forskerne da de så nærmere på 293 av artene.

For mest gikk det nedover i områder der styringen er lite effektiv, som i Sør-Amerika, vestlige og sentrale deler av Asia, og Afrika sør for Sahara.

Regjeringer der bryr seg tilsynelatende lite om å redde fuglene, eller de klarer ikke å beskytte dem, spekulerer forskerne.

I Sør-Amerika ble bestandene redusert med 21 prosent i løpet av disse 23 årene.

Flamingoene i Afrika har blitt færre de siste tiårene. Dvergflamingoen er nær truet. (Foto: Charles J. Sharp, under lisens CC 2.5)

Forsvinner også i Europa

Vadefuglen avosett er foreløpig trygg. Den blir ikke regnet som truet. (Foto: Szabolcs Nagy, Wetlands International)

Mens fuglene i Europas våtmarker klarer seg stort sett godt, har noen arter likevel forsvunnet her også.

Forskerne bruker seks ulike mål på styring, hentet fra Verdensbanken: politisk stabilitet, fravær av vold, effektivitet i styringen, etterrettelighet, kvaliteten på og håndhevingen av lover og regler, og kontroll på korrupsjon.

Dette hadde verre effekt på fuglebestanden enn andre forhold de testet, som økonomisk vekst og fugler med lav vekt – som også henger sammen med færre flygende.

Men det kan selvsagt være andre forhold som forskerne ikke har sjekket som betyr enda mer.

Frivillige følger opp

De undersøkte også hvor store våtområder fuglene har til rådighet. Det er disse fuglene avhengige av.

Det hjelper fuglene at slike områder blir vernet. Men selv i naturreservater går bestanden ned om myndighetene ikke følger opp på en god måte.

Både fordi våtmarksområdene tørker ut, i land som Iran og Argentina, og på grunn av ulovlig jakt.

Vi har ganske god oversikt over fuglebestander, takket være frivillige som teller hvert år i januar og februar på vegne av organisasjonen Wetlands International.

De to og en halv million tellingene på 25 000 steder verden over er i stor grad utført av tusenvis av fugleentusiaster. I noen områder har de holdt på helt siden 1900.

Referanse:

Tatsuya Amano mfl: Successful conservation of global waterbird populations depends on effective governance. Nature, online 20. desember 2017. Doi: 10.1038/nature25139. Sammendrag.tekst

Powered by Labrador CMS