Dverggåsa er oppført som «kritisk truet» på den norske rødlista, det betyr at den står i fare fra å forsvinne fra norsk territorium. (Foto: Sven Halling / NTB scanpix)
Dverggåsa er oppført som «kritisk truet» på den norske rødlista, det betyr at den står i fare fra å forsvinne fra norsk territorium. (Foto: Sven Halling / NTB scanpix)

Debattinnlegg: «Alternative fakta» og behovet for kunnskap om økosystemers funksjon

Titler og utsagn satt på spissen er ikke alltid nøkkelen til en god debatt.

Publisert

Jan T. Lifjeld har skrevet en kronikk på forskning.no med tittelen «Alternative fakta om artsutryddelser».

På tross av den utfordrende tittelen så er dette en både interessant og konstruktiv kronikk om hvor vanskelig det er å estimere naturlige, historiske utryddelsesrater sammenlignet med utryddelsesrater i vår samtid. Man kan med andre ord ikke med sikkerhet si hvor mye utarming av artsmangfold verden vil oppleve i tiårene som kommer, og i hvilken grad dette skiller seg fra historiske mønstre.

Lifjeld viser til beregninger som han selv har gjort for fugler og argumenterer for at blant annet konklusjonene til Stuart Pimm og medarbeidere om at verdens arter utryddes 1000 ganger raskere enn normalt (publisert i Science i 2014), ikke nødvendigvis er riktige.

Lifjeld kritiserer også innholdet i en kronikk som undertegnede har skrevet, og vi vil i den forbindelse gjerne presisere følgende:

Vårt hovedbudskap i denne kronikken er at vi kjenner for dårlig til sammenhengen mellom ulike typer av mangfold og økosystemtjenester, altså goder og verdier som mennesker nyter godt av fra naturen. Vi vet lite om hvordan tap av artsmangfold, evolusjonært mangfold og funksjonelt mangfold spiller inn på økosystemtjenester.

Vi mener at denne typen kunnskap er viktig for å møte eventuelle fremtidige utfordringer knyttet til tap av mangfold, ikke bare for fugler og store pattedyr, men for alle andre organismegrupper vi har begrenset kunnskap om. Dette gjelder i Norge så vel som i andre deler av verden. Og det gjelder om Pimm og andre faktisk har rett i sine estimater eller også om det viser seg at de bør nedskaleres.

Å knytte dette til spredning av «alternative fakta», i betydningen bevisste usannheter, er selvsagt urimelig.

Da vi sendte kronikken vår inn til forskning.no-redaksjonen så bar den tittelen «Tap av arter – hvorfor bry seg». Vi burde kanskje insistert på å beholde denne heller enn den noe mer tabloide «Verdens arter utryddes 1000 ganger raskere enn det som er naturlig» som vi endte opp med. Titler og utsagn satt på spissen er ikke alltid nøkkelen til en god debatt. Dette siste er noe mange med fordel kan tenke litt over, både de som skriver kronikker og de som har et redaksjonelt ansvar.