En lungeløs frosk, en ninjasnegle med små kjærlighetspiler, og verdens lengste insekt er blant funnene i Borneos hjerte siden en bevaringsplan ble vedtatt for tre år siden.
Den nye WWF-rapporten Borneo’s New World: Newly Discovered Species in the Heart of Borneo forteller at til sammen 123 nye arter er oppdaget siden 2007.
Dyrelivet framstår ofte svært spektakulært og i øynefallende i nyhetsmeldinger fra Borneo, men det vakre og fantastiske har også sin høyst alvorlige undertone:
Det handler om å bevare store regnskogområder og et unikt artsmangfold på øya. Se bilder av noen av artene her:
[gallery:1] I februar for over tre år siden ble det enighet mellom Brunei, Insonesia og Malysia, de tre statene som deler øya mellom seg, om at 222 000 kvadratkilometer med regnskog skulle vernes.
Hensikten var å beskytte nettopp regnskogen og det svært rike og unike dyrelivet i hjertet av øya, som er verdens tredje største.
Innenfor dette området, en øy på selve øya, er det oppdaget ti nye primater, flere enn 350 fugler, 150 reptiler og amfibier og smått fantastiske 10 000 planter som ikke finnes noe annet sted i verden, ifølge WWF.
Det finnes blant annet også pygmeelefant, nesehorn, treleopard og orangutang i området, opplyses det videre.
- Uerstattelig grunnlag
- Etter tre år med avtalen viser det seg at the Heart of Borneo Declaration er et uerstattelig grunnlag for bevaring og bærekraftig utvikling, ved at man har etablert et rammeverk som beskytter det enestående artsmangfoldet på Borneo, økosystemer og levevilkår.
Det sier leder Adam Tomasek i Heart of Borneo Initiative i et presseskriv.
Ifølge WWF oppdages det i snitt tre nye arter i måneden i det vernede området.
Gjennom 2007-avtalen mellom de tre landene, ligger det blant annet forpliktelser om å styrke det allerede vernede området, utvikle øko-turisme og støtte en bærekraftig utnyttelse av ressurser.
Naturvernets verdi
- Borneos hjerte er et særlig godt eksempel på naturvernets og biomangfoldets verdi, det er et prosjekt som ble satt i gang fordi det var langt framskredne planer om å rasere hele den indre og høyereliggende regsnkogen i et palmeoljeprosjekt, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF Norge til forskning.no.
Så kom redningen gjennom avtalen i 2007. Hansson understreker at man ennå ikke er i mål med bevaringsarbeidet, og nevner flere utfordringer:
- De økonomiske interessene som vil rasere skogene er sterke i denne delen av verden, og de har ikke gitt seg. For det andre er det en vanskelig banalse mellom sentrale og regionale myndigheter i både Malaysia og Indonesia, som har sterke regioner.
- Så kan også den faktiske kontrollen av hva som skjer i skogen oppleves som ganske barsk for håndheverne. Videre er det mange urforlksgrupper som har legitime rettigheter og synspunkter, sier Hansson til forskning.no.