Utviklingen skyldes i stor grad omfattende endringer i både sauehold og bruken av utmark, opplyser spesialrådgiver og prosjektansvarlig i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Geir Harald Strand. Blant annet er det blitt langt mindre vanlig å la sau beite fritt i utmark.

– Der det er ulv, er sauen i praksis fjernet. Det forklarer også de lave tapstallene innenfor ulvesonen, sier Strand.

Det er ventet at Klima- og miljødepartementet innen 1. januar vil ta en beslutning om hvor mange ulv som skal felles under neste års jaktsesong.

– Atypisk

Fra Nibio

Hund og strøm beskytter sauen mot ulv

Sauenæringen går stadig mer i retning av færre og større bruk utenfor ulvesonen. Samtidig har det innenfor ulvesonen blitt flere, men ikke særlig mye større, sauebruk – parallelt med avviklingen av utmarksbeitet.

– Utviklingen er på alle måter atypisk, slår Strand fast.

Særlig i Hedmark har mange gårdsbruk med sau som hovednæring, vært nødt til å avvikle. Derimot øker antall sau i mindre besetninger på bruk som ligger nærmere tettsteder.

Innmark

I ulvesonen finnes det fortsatt gårdsbruk som har sau i utmark. Men disse sauene sendes på beiter utenfor sonen, eller de beiter i innhegninger bak rovdyravvisende gjerder. Andre dyr beiter på inngjerdet, gårdsnær utmark, mens de fleste beiter på innmark.

Dette har imidlertid flere ulemper: Sau på innmark har økt sykdomsrisiko, og i tillegg er næringstilgangen dårligere enn i utmark. For bøndene er innmarksbeiting langt mer arbeidskrevende fordi dyrene må medisineres og rovdyrgjerdene vedlikeholdes. Staten har imidlertid søkt å bøte på situasjonen ved å gi disse bøndene økonomisk kompensasjon.