– Der det er ulv, er sauen i praksis fjernet. Det forklarer også de lave tapstallene innenfor ulvesonen, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Marianne Løvland / NTB scanpix)
– Der det er ulv, er sauen i praksis fjernet. Det forklarer også de lave tapstallene innenfor ulvesonen, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Marianne Løvland / NTB scanpix)

Ny rapport: Færre sau blir tatt av ulv

Antall sauer på gårder innenfor ulvesonen øker. Samtidig har tallet på sauer som er blitt tatt av ulv, gått ned, viser en ny rapport fra NIBIO.

Publisert

Utviklingen skyldes i stor grad omfattende endringer i både sauehold og bruken av utmark, opplyser spesialrådgiver og prosjektansvarlig i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Geir Harald Strand. Blant annet er det blitt langt mindre vanlig å la sau beite fritt i utmark.

– Der det er ulv, er sauen i praksis fjernet. Det forklarer også de lave tapstallene innenfor ulvesonen, sier Strand.

Det er ventet at Klima- og miljødepartementet innen 1. januar vil ta en beslutning om hvor mange ulv som skal felles under neste års jaktsesong.

– Atypisk

Sauenæringen går stadig mer i retning av færre og større bruk utenfor ulvesonen. Samtidig har det innenfor ulvesonen blitt flere, men ikke særlig mye større, sauebruk – parallelt med avviklingen av utmarksbeitet.

– Utviklingen er på alle måter atypisk, slår Strand fast.

Særlig i Hedmark har mange gårdsbruk med sau som hovednæring, vært nødt til å avvikle. Derimot øker antall sau i mindre besetninger på bruk som ligger nærmere tettsteder.

Innmark

I ulvesonen finnes det fortsatt gårdsbruk som har sau i utmark. Men disse sauene sendes på beiter utenfor sonen, eller de beiter i innhegninger bak rovdyravvisende gjerder. Andre dyr beiter på inngjerdet, gårdsnær utmark, mens de fleste beiter på innmark.

Dette har imidlertid flere ulemper: Sau på innmark har økt sykdomsrisiko, og i tillegg er næringstilgangen dårligere enn i utmark. For bøndene er innmarksbeiting langt mer arbeidskrevende fordi dyrene må medisineres og rovdyrgjerdene vedlikeholdes. Staten har imidlertid søkt å bøte på situasjonen ved å gi disse bøndene økonomisk kompensasjon.