Tross omfattende jakt er det ikke blitt mindre ulv. Disse dyrene i Kynnareviret i Hedmark ble fotografert med vilkamera i august i fjor. (Foto: viltkamera.nina.no)
Hvorfor er det så mye ulv?
Aldri i nyere tid er det skutt så mange ulver lovlig i Norge som under lisensjakta sist vinter. Hvorfor er det likevel så mye ulv?
I alt 115 til 116 ulv ble registrert av forskerne i Norge i vinter.
Av disse ble 70 til 71 kun påvist i Norge, mens 45 hadde tilhold på begge sider av grensen mot Sverige.
Jakt for første gang
Sist vinter ble det for første gang åpnet for lisensjakt også innenfor det som kalles ulvesonen i Hedmark og tre andre østlandsfylker.
I alt 27 av de helnorske ulvene ble avlivet under denne lovlige jakten. I tillegg ble ett dyr funnet død, ifølge Rovdata.
Summert opp var det dermed 87-88 ulver igjen i Norge da vinteren var over. Dette er ikke rekord, siden det ifølge forskerne gjensto mellom 89 og 95 ulv i april i fjor.
Men det er – tilsynelatende – overraskende mange tatt i betraktning den omfattende lovlige avlivingen av dyr sist vinter.
Barbara Zimmermann er førsteamanuensis og rovdyrforsker ved Høgskolen i Innlandet. (Foto: Høgskolen)
– Sprer seg helt som forventet
– Det vi ser nå er en vanlig populasjonsvekst for ulv, sier rovdyrforsker Barbara Zimmermann.
– Dette er en helt naturlig utvikling. Ulven er et territorielt dyr. Innenfor ulvesonen i Hedmark og de andre fylkene har det vært ledig plass til flere revirer. Unge ulver sprer seg og danner nye revirer.
Ulven i Norge har altså spredt seg og fylt mer av den plassen som er til disposisjon for flere dyr innenfor sonen den er henvist til.
Hvorfor ikke tidligere?
– Det spesielle er at dette ikke har hendt tidligere, påpeker rovdyrforskeren.
Annonse
Forklaringen på at ulven i Norge nå sprer seg og vokser i antall – på tross av tidenes største lovlige uttak av dyr – kan være at den også tidligere har opplevd en spesielt stor dødelighet.
– Er det rettssakene der flere menn fra Hedmark i 2016 ble dømt til fengselsstraff for ulovlig ulvejakt, som har ført til at færre dyr nå blir ulovlig drept? spør forskning.no.
Dette vil ikke ulveforskeren uttale seg om.
– At flere dyr nå overlever kan være tilfeldig. Men det kan også ha en sammenheng med rettssakene. Dette har vi ikke noe sikker kunnskap om, understreker Zimmermann.
Da Høyesterett avsa endelig dom i ulvesaken la domstolen til grunn at den ulovlige jakten var godt planlagt, godt organisert og at jakten fant sted i yngletiden. At forsøket på ulvedrap personene ble dømt for ikke lyktes, fikk ikke betydning for Høyesteretts straffeutmåling.
Her er en figur som neppe er lagd tidligere. Den viser viser anslått antall ulv i Norge (stiplede linjer viser mulig variasjon). Den viser også antall nye valpekull i norske revirer (mørkeblå søyler) og i norsk/svenske revirer (lyseblå søyler). Data og grafikk: Rovdata.
Også ulv fra Sverige
Forskeren ved Høgskolen i Innlandet minner også om at den norske ulvestammen henger nært sammen med den mye større ulvestammen i vårt naboland Sverige.
– Den norske ulvestammen får jevnlig tilsig av nye dyr fra Sverige. Dette påvirker også størrelsen på den norske populasjonen.
Når det kommer nye immigranter av ulv fra Finland og Russland kan deres avkom derfor bli genetisk viktige. Disse ulvene fra øst kan tilføre nye gener som kan redusere graden av innavl.
Ifølge Rovdata ble det i vinter kun påvist én slik ulv med tilhold i Norge. Denne ulven ble avlivet under lisensjakten.
Tispa i Koppangsparet som 25. oktober ble skutt under lisensjakt i Stor-Elvdal kommune, var datter av en ny finsk-russisk ulv i det nå oppløste Tunturi-reviret i Sverige.
Referanse:
Høgskolen i Innlandet: «Ulv i Norge pr. 30. april 2018. Foreløpige konklusjoner for vinteren 2017-2018. Rapport 4»,14. mai 2018. Rapporten
Annonse
En sluttrapport med endelige konklusjoner om bestandsstatus for ulv i Norge, Sverige og totalt i Skandinavia vinteren 2017-2018 kommer 1. juni.
