Ulvemotstanderne hevder med jevne mellomrom at den ulven vi har i Norge ikke har kommet hit av seg selv men er satt ut av mennesker. Noen påstår at den er en blanding mellom ulv og hund. Derfor ikke trenger å verne om den, hevdes det. Ny genteknologi kan fastslå hvor ulven vår kommer fra. Et nytt prosjekt settes snart igang. Får vi da et svar med to streker under som alle kan akseptere?

Hvor kommer egentlig ulven fra?

– Det er fortsatt et uavklart spørsmål hvor ulven vår kommer fra, sier Kjetill Jakobsen. Han har nettopp  studert ulvens arvemateriale. Snart settes det i gang et nytt, stort forskningsprosjekt for å komme til bunns i det kontroversielle spørsmålet.

19.10 2017 05:00

Professoren ved Universitetet i Oslo har nylig gjort en undersøkelse av arvematerialet til både ulv og hund. Forskningen er gjort på oppdrag fra Norskog.

Bakgrunnen for at Norskog ønsket denne forskningen var at det har blitt hevdet at utseende og atferd hos dagens ulvestamme avviker fra det som er forventet hos vill ulv, skriver de i en pressemelding.

Flere har nemlig hevdet at vår skandinaviske ulv ligner påfallende mye på hund med sin heldekkende gule farge, runde øyne, spisse øreform, hvite klør og haletipp.

Lite innblanding av hund

Kjetill Jakobsen mener at det ut fra det forskningsarbeidet han har gjort, ikke er mulig å fastslå hvor ulven kommer fra. Genene til den skandinaviske ulven er ganske lik ulvene fra resten av Europa, finner han.

Jakobsen mener derimot at han kan fastslå er at det ikke forekommer nylig blanding mellom ulv og hund i det materialet de har undersøkt.


Kjetill Jakobsen sier at han ikke kan svare på hvor ulven kommer fra. (Foto: Universitetet i Oslo)

– Noe hundegen-varianter finner vi, og det er naturlig. Ulven er jo opphavet for våre tamme hunderaser. 

Det er ikke mer innslag av hund i den skandinaviske ulvebestanden enn det som er funnet i andre bestander, sier Jakobsen.

Både nye og gamle ulver

Forskerne ved Universitetet i Oslo har studert hele genmaterialet til ulven.

De har sett på 10 ulver som er felt i de siste årene og fire ulver som ble felt på 1960-tallet. Disse er sammenliknet med ulv fra Sverige, to helt øst i Russland og to fra Slovakia. I tillegg har forskerne studert hunder fra Norge og ulvehunder fra Tsjekkia.

– Selvsagt skulle vi ønsket oss et større materiale, men det vi har studert er heller ikke så lite, mener Jakobsen.

Likevel mener han det fortsatt er et uavklart spørsmål hvor ulven kommer fra og mener det må mer forskning til.

Brennhett spørsmål

Spørsmålet om hvor ulven kommer fra har vært brennhett i ulvedebatten i Norge i lang tid.

Årsaken er at Bernkonvensjonen, som skal verne om europeiske arter av ville planter og dyr, sier at vi har plikt til å ta vare på ulven hvis den har kommet hit naturlig.

Forskningen vi har på dette området så langt har slått fast at ulven har vandret til Norge på egen hånd fra nord i Finland og Russland.

Denne forskningen har blitt angrepet fra ulvemotstandere som hevder at ulven er smuglet til Norge.

Også to forskere ved NMBU, Øyvind Øverli og Torstein Steine, har stilt kritiske spørsmål ved ulvens genetiske opphav. Ifølge Morgenbladet har disse forskerne, som ikke forsker på ulv, blitt brukt av organisasjoner og stortingspolitikere som er ulvemotstandere. 

Ny forskning støtter tidligere funn

Miljødirektoratet har på vegne av Stortinget også nylig levert en rapport som har utredet dette spørsmålet.

Tre amerikanske forskere har gått igjennom forskningen for å si noe om ulvens gener. Deres rapport gir støtte til det etablerte synet, nemlig at den skandinaviske ulven har sitt opphav i Finland og  Russland. De finner heller ikke bevis for at det er blanding med hunder i dagens ulvebestand. 

Administrerende direktør i Norskog, Arne Rørå, uttaler i pressemeldingen at denne forskningsgjennomgangen viser det motsatte av den forskningen som er gjort ved Universitetet i Oslo.

– Norskogs rapport påpeker det motsatte, at genetiske signaturer fra flertallet av de hanndyrene som grunnlegger den skandinaviske stammen nettopp ikke lar seg gjenfinne i det materialet man per i dag har fra Finland og Russland.

Ny undersøkelse

I disse dager skal Miljødirektoratet utlyse forskningsmidler til en ny undersøkelse som skal se på et utvidet materiale. Oppdraget vil utlyses både nasjonalt og internasjonalt. 

– Arbeidet vil sannsynligvis kreve en såkalt hel-genombasert metode, det vil si baseres på svært omfattende DNA-kartlegging. Det vil antakelig være behov for å hente inn nye prøver, og gamle prøver må analyseres på nytt. Dette arbeidet vil nok måtte gå over flere år, sa direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i september.

Mistillit til forskerne

Marit Arnstad fra Senterpartiet har sagt i Stortinget at det er ikke noen tvil om at det er en stor mistillit mellom mange av de fagmiljøene man har når det gjelder ulv, og dem som blir berørt av norsk ulvepolitikk.

– Noe av målet med denne utredningen må være at den er helt uavhengig av de kjente fagmiljøene i Norge, og for så vidt også i Skandinavia, som vanligvis sier ting om dette. Hvis ikke bestiller man bare en rapport der en vet hva svaret er på forhånd.

Rasmus Hansson fra Miljøpartiet sier til avisa at dette er en mistillitserklæring til norske forskere, og naturvernets versjon av klimaskepsis.

Også de som forsker på ulv i Norge mener også det er et klart angrep på deres arbeid og troverdighet.

– Jeg synes det er veldig beklagelig og bekymringsfullt at vi ikke blir sett på som uavhengige, sier forskningssjef Morten Kjørstad ved Nina til Morgenbladet.

Tror tidligere funn står sterkt

Øystein Flagstad, forsker ved Nina, var tidlig på 2000-tallet med på en stor undersøkelse som viste at den skandinaviske ulvebestanden stammer fra en håndfull individer. Disse kom fra Finland og Russland på 1980- og 90-tallet.

Han tror at den undersøkelsen han var med på, fortsatt står sterkt.

– Dette var en solid studie som har fått gode skussmål og blir referert til ofte.

Likevel ønsker nye undersøkelser velkommen.

– Det er spennende at spørsmålet kommer opp på nytt. Jeg er helt åpen på at nye undersøkelser med ny metodikk med høyere oppløsning kan gi et enda mer nyansert bilde om opphavet til den skandinaviske ulvebestanden.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.