Yngre aldersgrupper er mer aktive enn de eldre på nett, også når det gjelder e-helsetjenester. Men de eldre blir ikke akterutseilt – tvert i mot, de kommer for fullt.
Nasjonalt Senter forE-helse forskning
Annelill BruunFlaamokommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nasjonalt senter for e-helse forskning - Les mer
Fact: Click to add text
E-helse i Norge 2013
Undersøkelsen viser status for e-helse i Norge 2013 og er den sjette i sitt slag fra Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) siden 2001.
Totalt 78 prosent av de spurte har brukt nettet til en eller flere helserelaterte områder. Den mest utbredte e-helseaktiviteten er å lese om kosthold eller trening, etterfulgt av å bestille legetime elektronisk.
Den første undersøkelsen om helserelatert bruk av Internett og IKT i den norske befolkningen ble gjort i 2000. Da hadde bare 19 prosent av befolkningen søkt etter helseinformasjon på Internett.
95 prosent av den norske befolkningen er på nett i 2014
Seksti prosent av folk over 67 år har erfaring med e-helse, viser en undersøkelse om nordmenns e-helsevaner.
Dette synes forsker Hege Andreassen ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) er et høyt tall. Hun mener myten om at de eldste ikke tar i bruk ny teknologi derfor ikke ser ut til å stemme.
- Bruken av digitale medier er så omfattende idag at mange eldre har blitt nødt til å forholde seg til det, sier forskeren.
Banktjenester og reisebestillinger er bare noe av det som snart ikke er mulig uten nettbruk.
- Da er det naturlig at også erfaringen med e-helsetjenester som apper, fritt sykehusvalg på nett og elektronisk timebestilling øker også for de eldste blant oss, sier hun.
Digital kompetanse kan være en fordel
I studien har Andreassen sett at elektronisk tilgang til helsevesenet gir pasienter en opplevelse av trygghet i hverdagen.
Det er god grunn til å tro at dette også gjelder de eldre.
Teknologi og digitale medier kan gi et bedre omsorgstilbud til eldre, men det finnes lite storskala forskning på bruk av teknologi i omsorgstjenesten per i dag.
- Det vi vet er at det er stor forskjell på de eldre, sier Per Hasvold, seksjonsleder for hjemmebaserte tjenester ved NST.
Holder seg oppdatert
Mange seniorer holder kontakt med barn og barnebarn i internettgenerasjonen på sosiale medier som Skype og Facebook.
En av de store utfordringene vil bli de som blant annet sliter med hukommelsen, og som ikke kan betjene alle dingsene og skjermene som brukes for å få gode helse- og omsorgstjenester.
- Det å finne hva som passer den enkelte blir krevende, også med mer mediavante eldre i fremtiden, sier Hasvold.
I nær fremtid vil andelen yrkesaktive i forhold til eldre endres dramatisk, og det vil ikke lenger finnes menneskelige ressurser til å yte tjenester på samme måte som i dag.
Hasvold understreker at teknologien ikke skal erstatte mennesker, men gjøre det mulig å bruke dem der de trengs mest.