In this image taken from video released by NASA, the Osiris-Rex spacecraft touches the surface of asteroid Bennu on Tuesday, Oct. 20, 2020. (NASA/Goddard/University of Arizona via AP)
AP / NTB
Nasa mister verdifulle asteroide-prøver
Romfartøyet fra Nasa er så stappfullt av prøver fra den fjerntliggende asteroiden Bennu at lukkemekanismen har kilt seg og verdifulle prøver spres i rommet.
Oppdateringen kommer tre dager etter den vellykkede og korte landingen på asteroiden Bennu, som ligger 330 millioner kilometer unna. Det var Nasas første forsøk på å innhente stein- og støvprøver fra en asteroide.
Sjefforsker Dante Lauretta sier fartøyet Osiris-Rex samlet inn hundrevis av gram med prøver – langt mer enn forventet. Innsamlingsboksen på enden av robotarmen på fartøyet gravde seg derimot så dypt ned i overflaten, og med så stor kraft, at steiner har kilt seg fast og hindrer at lokket på boksen kan lukkes.
Tidligere hjemsending
Forskerne regner med at innsamlingsboksen ble presset om lag 48 centimeter ned i bakken på den rue, steinete og svarte overflaten på Bennu.
– Vi er nesten et offer for egen suksess, sier Lauretta.
Han legger til at det ikke er noe de kan gjøre for å lukke boksen skikkelig, men at det jobbes for å få prøvene så raskt som mulig inn i kapselen som skal returnere til jorden.
Romkapselen med prøvene om bord klargjøres nå for hjemreise tirsdag – mye tidligere enn planlagt. På grunn av den ødelagte innsamlingsboksen og frykten for at mer av prøvene skal gå tapt, får forskerne heller ikke veid prøvene før de legges i kapselen.
Må vente til 2023
Målet var å samle inn minst 60 gram, og de innsamlede prøvene kan tidligst være tilbake på jorden i 2023.
– Jeg tror vi må vente på prøvene før vi vet sikkert hvor mye vi har. Det er vanskelig, men den gode nyheten er at vi har mye materiale, sa Lauretta på en pressekonferanse fredag.
Japan har lyktes med å hente prøver fra en asteroide to ganger, og prøvene fra den siste prøvetakingen i desember er på vei tilbake.
Den karbonrike Bennu inneholder trolig de opprinnelige byggesteinene til solsystemet, som ble skapt for 4,5 milliarder år siden, og kan hjelpe forskere i å bedre forstå jordkloden og livet som oppsto her.