Verden mangler ferskvann. Mange steder er det knapt med vann både til å drikke og til å vanne avlingene som skal bli til mat.

Samtidig bruker industrien store mengder vann. Når det slippes ut igjen, er det slett ikke rent. Tekstilene som du går i, sover i og vasker med, er blant verstingene. 20 prosent av vannforurensningen fra verdens industri er det tekstilproduksjonen som står for.

Gjenbruk

– Vi vil bruke vannet om igjen, forteller Linmei Nie til forskning.no. Hun er administrerende direktør for CSDI Watertech. Den oslobaserte stiftelsen forsker for å finne løsningen.

Selv arbeider Nie og kollegene med å samle regnvann. Partnere i en rekke land konsentrerer seg om gjenbruk av det vannet som allerede er brukt.

De fleste tekstilprodusentene renser ikke avløpsvannet, eller de renser det i hvert fall for dårlig til at det kan slippes ut i naturen. Det fastslår nettsiden til prosjektet som CSDI Watertech arbeider med – Waste2fresh.

Bruker og forurenser

– Måten industrien bruker vann på, er problematisk, fordi det inngår kjemikalier sammen med vannet. Det er ikke bare at den bruker vannet, men også at den forurenser det, forklarer Oslomet-professor Ingun Grimstad Klepp.

Hun fastslår at det rent generelt er lurt å rense vannet og bruke ressursene flere ganger.

Kjemikalier

– I tekstilindustrien brukes vann i våtprosessene, sier hun. Industrien kaller det «dyeing and finishing» – på norsk «etterbehandlinger». Disse prosessene bruker kjemikalier, for eksempel for å gjøre tekstilene vind- og vanntette, krympefrie eller krøllfrie, eller for å sørge for mindre lukt og mindre flekker.

– Dessuten er det veldig mye vask involvert i tekstilproduksjonen, sier Klepp. Hun peker på at det er vanskelig å se hvor miljøskadelige de forskjellige tekstilene er. Industrien er slett ikke gjennomsiktig, ifølge Oslomet-professoren.

Bruker forurensende stoffer

Waste2fresh lager et system som samler opp det brukte vannet, renser det og bruker det igjen.

– I prosjektet har vi funnet ut hvordan vi skal resirkulere vannet ved å ta ut og oppgradere elementer som farger, organiske stoffer, tungmetaller og salter, sier prosjektleder Richard Burke på Waste2fresh’ egen nettside.

– De vanligste måtene å ta ut fargestoffene på produserer tonnevis av giftig slam. Det slammet dumpes ved siden av elver og renner ut i vannet igjen når det regner. Vi kan resirkulere vannet uten å produsere slam, sier han.

En krone per bukse

Burke driver Nanofique, et britisk selskap som skal gjøre butikk på å behandle vann som er brukt til å farge tekstiler. Han mener at det går an å gjennomføre en slik løsning over hele verden uten at det vil gjøre et par bukser mer enn en krone dyrere.

– Vi er veldig bevisste på at løsningen vår må være virkelig kosteffektiv. Det å behandle avløpsvannet gjør ikke klærne bedre. Blir det dyrt, kan det bety at industrien ikke ser fordelen, sier han.

Richard Burke mener at offentlige reguleringer kan ha en rolle, men at de ikke kan løse problemet alene. Det går for eksempel an å begrense hvor mye vann hver enkelt fabrikk kan slippe ut.

– Det som skjer nå, er at det kommer praktiske løsninger som vi kan bruke i tillegg til reguleringer, sier Burke.

Regn og flom

Linmei Nie, på sin side, følger opp Waste2fresh med å se på hvordan regnvann kan brukes som en ressurs i stedet for å være et problem som fører til jevnlige flommer. Der samarbeider CSDI Watertech med norske bedrifter og universitet.

– Klimaendringene fører til ekstreme nedbørshendelser med økte flomskader i byer, men også tørke og vannmangel i noen perioder. For å redusere de negative virkningene er det viktig å innføre tiltak for overvannshåndtering lokalt og utnytte regnvannet og gråvannet for ulike formål, sier hun.

Gråvann, det vil si avløpsvann fra vask, dusj, vaskemaskin og oppvaskmaskin – altså den delen av avløpsvannet som ikke kommer fra toalettet.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Hvordan skal du gjenbruke klær best mulig?