Hva vet vi egentlig om akupunktur?

Akupunktur er populært. Stadig flere lar seg gjennomhulle i helsas navn, og rikets unge prinsesser er intet unntak. Men vet noen om det virker?

Publisert

Selvfølgelig virker det! Kunnskapen og erfaringa innenfor akupunkturen er jo flere tusen år gammel!

I første omgang lyder argumentet logisk. Man skulle jo tro at menneskene var litt for smarte til å drive med nytteløs behandling i tusenvis av år, uten å skjønne tegninga. Men det finnes flere historiske eksempler på det motsatte.

Bare tenk på årelating, gamle tiders universalmiddel mot det meste. Selv etter de store medisinske framskrittene på 1500-tallet, fortsatte prominente leger å skrive ut blodsuging til langt opp mot det 19. århundret.

På den annen side er lange historiske røtter heller ikke noe argument for at akupunktur er tull. Det store spørsmålet er om metoden fremdeles holder mål i våre dagers vitenskapelige undersøkelser.

Mange undersøkelser - få gode

Det er gjort tusenvis av studier av akupunktur, og mange viser virkninger for både det ene og det andre. Men går man forskningen nærmere etter i sømmene, er den ofte tvetydig eller unøyaktig.

I mange tilfeller har ganske få pasienter deltatt i undersøkelsene, og dermed øker risikoen for at utfallet skyldes rene tilfeldigheter. Andre resultater stammer fra enkeltstudier, og er dermed ikke særlig sikre før de er blitt bekreftet av flere forskere. Mange av forsøkene er også for unøyaktig beskrevet.

Trøblete tester

Skal man finne ut om noe virker, må man dessuten sammenligne gruppa som får behandling med kontrollpasienter som får narremedisin. Siden mental innstilling har mye å si for hvordan folk føler seg, bør de to gruppene helst ikke vite hvem som får hva. Dette kalles en blindtest. Aller helst skal testen være dobbeltblind, som betyr at ikke engang medisineren vet hvilke pasienter som får hvilken behandling.

Men hvordan lager man en blindtest for akupunktur? De fleste kjenner jo fort om de blir stukket eller ikke. Løsninga er ofte å gi kontrollgruppa lurebehandling hvor akupunktøren stikker nålene på feil sted. Men hvor er det? Det finnes omtrent 2 000 akupunkturpunkter på kroppen, og det hersker en ikke ubetydelig uenighet om hvor de ligger.

I noen av forsøkene har det faktisk vist seg at gruppa som fikk lurestikk opplevde den samme virkningen som de som fikk ordentlig akupunktur.

Forsøk på konklusjoner

Interessen for akupunktur eksploderte på begynnelsen av 1970-tallet, og i 1979 syntes Verdens helseorganisasjon (WHO) det var på tide å holde et symposium om behandlingsforma. Akupunktører fra flere land ble spurt om hvilke lidelser nålene kunne kurere. Resultatet var ei liste på 43 sykdommer, med alt fra leddgikt til hikke.

Men forslagene var ikke basert på formelle kliniske studier, og dermed vet ingen hvor godt lista stemmer. I 1997 holdt USAs National Institute of Health en konsensuskonferanse om akupunktur for å rydde opp i sakene.

Noe vet man vel?

- Det finnes klare beviser for at akupunktur med nåler er effektiv behandling for kvalme etter operasjoner eller kjemoterapi, og antagelig også for kvalme ved graviditet, lød rapporten fra National Institute of Health.

Fagfolkene mente også det var grunn til å tro at behandlinga kunne hjelpe mot en del typer smerte, for eksempel ved menstruasjon, tennisalbue, fibromyalgi eller tannverk etter operasjoner. På dette feltet finnes det til og med teorier om hvorfor akupunkturen virker.

Flere undersøkelser viser nemlig at nålene kan få kroppen til å skille ut endorfiner. Disse stoffene virker smertestillende, og dette kan i hvert fall forklare deler av lindringa behandlinga ser ut til å gi.

Det finnes også norske studier som viser at akupunktur kan virke forebyggende på urinveisinfeksjoner.

Derimot sier bevisene at nålestikk neppe gjør det enklere å stumpe røyken. Og til tross for iherdige forsøk på å forstå anatomien og fysiologien til akupunkturpunktene, er ingen egentlig helt enige om hvor de er eller hvordan de virker.

- Det finnes interessante resultater for en rekke sykdommer, men undersøkelsene er ikke mange og gode nok til å bevise noe, konkluderte panelet, som likevel anbefalte at akupunktur skulle inkluderes i vanlig medisinsk behandling.

Det siste fikk de en smule tyn for.

- Det er ytterst merkverdig at et fagpanel anbefaler metoder som mangler skikkelig dokumentasjon, påpekte skeptikerne. De mente også at arrangørene konsekvent hadde ekskludert kritikerne fra konferansen.

Hvem vet?

For øyeblikket er det altså dårlig med gode svar på om akupunktur virker eller ikke. Og mange lurer nok på om vi mangler bevis fordi vi ikke har forsket nok, eller fordi det rett og slett ikke finnes noe å bevise.

Det er imidlertid ikke til å komme fra at stadig flere nordmenn går til akupunktør. Dermed er det viktigere enn noen gang å finne ut om behandlinga virker, og eventuelt hvordan. Er akupunkturen effektiv, kan den bli et godt alternativ til dagens behandlingstilbud i helsevesenet. I motsatt fall bør man hindre syke mennesker i å kaste bort tid og penger på medisin som ikke virker.

Så da er det bare å krysse fingrene, og håpe på at vitenskapen snart setter i gang en hel haug av digre, seriøse, blinde og gjentatte studier av nålestikkekunsten.

Lenker:

WHO: Acupuncture: Review and analysis of reports on controlled clinical trials
National Institute of Health: Consensus Statement on Acupuncture
Quackwatch: Acupuncture, Qigong, and Chinese Medicine
Skeptical Inquirer: NIH conference on acupuncture condemned