Da bilfabrikanten Toyota måtte tilbakekalle mange millioner biler i slutten av januar i år fordi gasspedalen hang seg opp, tok det to uker før firmaet kom med en formell unnskyldning etter dødsulykker på grunn av feilen.

- Problemet til Toyota ligger ikke i teknologien, men i organisasjonen, sier Seiichiro Yonekura. Han er professor ved Institute of innovation research på Hitotsubashi-universitetet i Japan.

Toyotas president Akio Toyoda er barnebarn av Kiichiro Toyoda, som stiftet firmaet i 1937. Familien har fortsatt stor makt i Toyota, selv om selskapet nå er et multinasjonalt konsern.

Å løse det tekniske problemet med gasspedalen går raskt, men å endre ledelsesformen vil ta lang tid, mener Yonekura.

Han var i Oslo 15. februar for å snakke om økonomiske og teknologiske utfordringer for Japan i det 21. århundre, på et møte arrangert av Polyteknisk forening.

De siste 15 årene har Japan vært i økonomisk stagnasjon. Yonekura hevder at nettopp den sterke bedriftskulturen som reddet Japan etter den annen verdenskrig, nå står i veien for videre utvikling.

Tilfellet Toyota

Denne kulturen er kjennetegnet av en særegen kombinasjon av samarbeid og konkurranse mellom private firmaer, kalt Keiretsu-systemet. Yonekura bruker nettopp Toyota som eksempel for å vise hvordan Keiretsu utviklet japansk næringsliv i etterkrigsårene:

I 1990 laget Toyota og General Motors (GM) om lag like mange personbiler - i størrelsesorden fem millioner i året. Men mens GM hadde rundt 770 000 ansatte på det tidspunktet, var det bare 78 000 som arbeidet i Toyota.

Det betød ikke at Toyota-ansatte var så mye mer effektive. Den slanke organisasjonen var mulig fordi Toyota hadde rundt 315 forskjellige underleverandører som laget deler til bilene.

Der GM produserte 70 prosent av delene selv, laget Toyota bare 30 prosent. Resten ble produsert på kontrakter som underleverandørene konkurrerte hardt om. Men når kontrakt først var skrevet, var samarbeidet mellom Toyota og underleverandørene sterkt og godt, ifølge Yonekura.

Just in time

Den desentraliserte deleproduksjonen muliggjorde også en annen japansk innovasjon: Just in time-produksjon.

Den innebærer at delene ankommer fabrikken rett før de skal settes sammen, slik at lagerhold kan spares og produksjonen kan gjøres mer fleksibel.

De amerikanske bilprodusentene kunne bare lage én modell på én produksjonslinje, mens Toyota raskt kunne omstille produksjonen med just in time-metoden, og lage mange forskjellige og helt nye modeller på samme samlebånd, forteller Yonekura.

Staten som jordmor

Men samarbeidet går ikke bare bedriftene imellom. Også et særegent samarbeid med myndighetene står sentralt.

Her spiller de japanske industriorganisasjonene en viktig rolle, ifølge Yonekura.

De fungerer som et lim mellom myndighetene og bedriftene. Men statlig innblanding er ikke det samme som statsstyrt økonomi etter Sovjet-modellen, understreker han.

Yonekura bruker et eksempel fra dataindustrien for å forklare prinsippet:

På 1950-tallet var IBM et mektig firma som produserte store datamaskiner, såkalte mainframes.

Disse var for dyre til at firmaer kunne kjøpe dem direkte. Men IBM hadde så mye penger at de kunne lease bort maskinene, og nøye seg med å hente inn avkastningen over lengre tid.

Japanske firmaer hadde ikke så god råd som IBM. De trengte raske inntekter til videre forskning og utvikling. Derfor opprettet Mitsubishi, Fujitsu og fire andre firmaer Japan Electronic Computer Company (JECC).

Dette firmaet fikk subsidier av myndighetene som gjorde det mulig å organisere en felles leasing av maskiner, og slik få pengestrømmen i gang.

Særlig i oppstartfasen er det viktig å skjerme firmaer fra tøff internasjonal konkurranse og gi dem veksmuligheter gjennom statlig støtte, mener Yonekura.

Men når firmaene er godt i gang, er det viktig at myndighetene trekker seg tilbake og lar markedet virke uhemmet.

Snakke ut om taus kunnskap

De store organisasjonene for industrisamarbeid har også en annen funksjon, ifølge Yonekura. De er viktige fora for deling av lokal kunnskap.

Slik lokal kunnskap er ofte innforstått, sier Yonekura, og bruker sine egne besteforeldre som eksempel. Det var nok for bestefaren hans å grynte ”Hm-m”, så forstod bestemoren hans at det var tid for å brygge te.

Men hvis kompliserte industriprosesser skal deles og spres, nytter det ikke med grynting. Da må den tause kunnskapen og forståelsen eksternaliseres, gjøres synbar for også de som ikke kjenner den fra før. Industriorganisasjonene er nødvendige fora for denne prosessen.

Ut av hengemyra

Slik Japan gikk fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn etter annen verdenskrig, slik må landet gjennomgå en ny industriell revolusjon - et nytt paradigmeskifte, for å komme ut av den økonomiske hengemyra, mener Yonekura.

Han peker på flere mulige løsninger.

Én er å vende seg i større grad mot de voksende økonomiene i Sørøst-Asia, først og fremst Kina.

Transportsystemer, ikke biler og motorsykler

Nye markeder kan for eksempel åpne seg hvis Japan ikke bare selger biler og motorsykler, men komplette transportsystemer, mener Yonekura.

For å illustrere hva han mener, beskriver han vrimmelen av japanske mopeder, motorsykler og biler han opplevde i Hanoi i Vietnam. I Vietnam er Honda synonymt med motorsykkel. En lokal diskusjon kunne dreie seg om det var en Yamaha-honda eller en Honda-honda som var den beste hondaen!

Men bare to trafikklys i byen virket. Trafikkaoset var totalt. Å løse opp i dette trafikkaoset med velfungerende trafikkregulering og kollektivløsninger kan gi Japan mange nye oppdrag, mener Yonekura.

Han peker på at Japan er langt framme innen kollektivtransport, med avanserte lyntog som eksempel.

Kreativitet i det små

Yonekura ser også muligheter i små firmaer med stor kreativitet. Han viser til firmaet Toto, startet av en 34 år gammel ingeniør.

Det produserer vannkraner av den typen som skrur seg på når du holder hånden under.

Men vannet som renner gjennom denne kranen, passerer et mikrokraftverk. Slik kan vanntrykket i kranen produsere nok elektrisitet til å lyse opp vaskerom og toaletter på avsidesliggende skoler i India og andre land med strømmangel.

Roboter mot eldrebølgen

Yonekura peker også på eldrebølgen, et problem som krever nye løsninger og skaper nye markeder. Innen fem år vil Japan ha mistet like mange innbyggere som hele Norges befolkning, hevder han.

Resultatet vil bli at gjennomsnittsalderen øker, og at eldre som konsekvens vil tvinges til å pleie eldre.

Her ser Yonekura en løsning i roboter. Såkalte robotdrakter, slik vi blant annet ser i filmen Avatar, er muskelforsterkere som man tar på seg, og som gjør det mulig for selv svake mennesker å løfte tungt.

Slik kan eldre mennesker få krefter til å klare en tung hverdag, eller til å hjelpe andre eldre mennesker med tunge løft.

Muskeldrakt og hund på vakt

Professsor Sankai ved Tsukuba-universitetet i Japan har utviklet robotdrakten Hybrid Assistive Limb, eller HAL. Yonekura har selv prøvd denne drakten, og med den kunne han uten vanskeligheter løfte 50-60 kilo.

En annen type robot er små vakthunder, modellert etter Sonys kjælerobot Aibo, som nå har gått ut av produksjon. Slike vaktroboter kan overvåke de eldres helsetilstand og varsle sykehus eller familie hvis noe er galt.

De kan også passe på at den eldre ikke glemmer å skru av kokeplater, lys eller vann, eller til og med være ordentlige vakthunder hvis den eldre skulle få besøk av innbruddstyver.

Lykke, ikke økonomisk vekst

- På kort sikt kan Yonekuras forslag være aktuell industripolitikk, sier Jørgen Randers. Han er professor og tidligere rektor ved Handelshøyskolen BI, og var invitert til møtet for å kommentere foredraget til Yonekura.

Randers har i mange år arbeidet med miljøspørsmål og klimapolitikk, og mener at land som Norge og Japan burde velge en annen vei enn videre økonomisk vekst.

- Hvis du ønsker å oppnå økt livskvalitet, økt lykke, bør du ha en helt annen industripolitikk, hevder han.

Randers peker også på at en arbeidsintensiv økonomi som Japans må organiseres helt annerledes enn en råstofføkonomi som Norges.

Teknologi på japansk

- I Japan har teknologisatsingene tradisjonelt vært store og sentraliserte, sier Espen Andersen. Han er førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI.

Andersen bruker det store superdatamaskin-prosjektet på 1980-tallet som eksempel. Her gikk Ministeriet for internansjonal handel og industri (MITI) inn med store penger for å utvikle de såkalte 5. generasjons datamaskiner, med massiv datakraft fordelt på mange parallelle mikroprosessorer.

Tanken var å utvikle en dataplattform for kunstig intelligens.

- Det kom lite ut av dette prosjektet, sier Andersen til forskning.no.

Han viser til at Japan har en sterk kultur for teknisk perfeksjon. Japanske bilkjøpere går med centimetermål for å måle at begge sider av støtfangeren er like høyt over bakken, sier han.

Denne tekniske kulturen fører til at Japan ofte har vært tidlig ute med nye teknologier. Et annet eksempel som Andersen trekker fram, er mobiltelefonsystemet DoCoMo, som gav brukerne nettilgang, e-post og video allerede på 1990-tallet.

Men DoCoMo er et lukket system, basert på helt egne tekniske løsninger. Slike løsninger vinner fram i starten, men blir etter hvert erstattet med løsninger basert på åpne teknologiske moduler, ifølge Andersen.

Ny teknologioptimisme

Han mener at den teknologioptimismen som har preget Japan, fortsatt øker internasjonalt. Men teknologioptimismen har skiftet karakter.

Før måtte store investeringer til for å utvikle ny teknologi. Nå kan små firmaer og enkeltpersoner i nettverk lettere skalere opp fra entreprenørskap til store teknologibedrifter, slik vi for eksempel har sett det i selskapet Facebook, mener Andersen.

- Japan er tradisjonelt, og har slitt med hierarkiske samfunnsstrukturer og konformitet. Men også i Japan blir det endringer, selv om det er langt igjen til Japan blir California, sier Andersen til forskning.no.

Et lukket land

Noe av hovedproblemet til Japan er at landet mangler den åpenheten som for eksempel preger USA.

- I motsetning til steder som Singapore og Hong Kong er Japan et fryktelig vanskelig land å komme innpå, sier også Torger Reve.

Han er professor ved institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI.

Selv om Japan eksporterer imponerende teknologi, har landet et beskyttet indre marked med gammeldagse og ineffektive produksjonsmetoder i blant annet jordbruket.

- Dette har Japan kunnet tåle tidligere, fordi inntektene fra eksporten var så store. Men så stagnerte utenrikshandelen. Nå har Kina gått forbi Japan som verdens nest største økonomi, og koreanske Samsung har blitt større enn Sony, sier Reve.

Japan investerer riktignok i Kina og Korea, og har et pragmatisk forhold til økonomisk samarbeid. Men landet bærer på en arv av grusomhet fra den annen verdenskrig som lager dype og vanskelige skillelinjer mot de samme landene.

- Japanske myndigheter må hjelpe til for å få Japan ut av stagnasjonen. Vi har ikke hørt så mye til dem i det siste. Men Japan har både økonomiske og teknologiske muskler, så vi skal høre mer fra Japan, avslutter Reve.

Lenker:

HAL5000 Nettsted til firmaet som utvikler robotdrakten
Video som viser prinsippet for den strømgenererende vannkrana. Fra nettsidene til firmaet TOTO.
Profilen til Seiichiro Yonekura på nettsidene til Hitotsubashi-universitetet.