Den 23. juli 1903 var en lykkedag for særskilt to personer i USA. En dr. Pfennig i Detroit-området ble eier av den første Ford som noen gang er blitt serieprodusert. Og Henry Ford kunne innkassere sin første inntekt på 850 dollar.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det vil si - på dette tidspunkt hadde ikke den lette tosylindrete bilen noe annet navn enn Ford. Først fem år senere - i 1908 da produksjonen og også salget hadde skutt fart - fikk kjøretøyet modellnavn T, og de første modellene fra 1903 ble gitt modellbetegnelsen A. Denne ble det bare produsert vel 1 780 eksemplarer av. I alt ble det laget vel 15 millioner T-Forder fram til 1927. Og den blir betegnet som verdens første folkevogn.
T-Forden har en entusiastisk venneforening her i Norge, og medlemmene av Norsk T-Ford Klubb disponerer vel 400 veteranbiler. Formannen, Halfdan Prøsch, tar vel imot NTB på hans gamle verkstedsområde på Rykkinn i Bærum. Han viser stolt fram noen av klenodiene han har i sine garasjer, og beretter villig om alt som har med Ford og T-Forder å gjøre.
USA sent ute
- USA var sent ute med sin bilproduksjon. I 1903 hadde Carl Benz i Tyskland allerede holdt på i 17 år. Ford hadde riktignok drevet og småputlet med en bil fra 1896, og Cadillac, Buick og Oldsmobile hadde bygget 10-15 biler.
Men nå var tiden riktig, i hvert fall for Henry Ford. Bilene hans ble umåtelig populære, og han solgte dem like fort som de ble produsert. Og produksjonsprosessen fikk virkelig et kjempeløft i 1913 da verdens første bevegelige samlebånd for bilproduksjon ble tatt i bruk i Highland Park-fabrikken i Michigan. På topp ble det her produsert 16 000 biler i døgnet. Her var det ikke snakk om å koste på seg kjøretøyer i forskjellige farger. Her gikk det på hurtigtørkende svart japansk celluloselakk.
Populariteten bunnet i at ingen T-Ford skulle koste mer enn 850 dollar, de brukte lite bensin, var åpne slik at alle kunne se hvem som kjørte den, og de var driftssikre.
Senere ble T-Fordene også levert i blått, mørkegrønt og vinrødt. Og bilene ble alltid levert med svarte skjermer. De første A-modellene ble levert med motorer med to sylindre og 8 hestekrefter. Senere bestemte Ford et annet motorkonsept, og fire sylinders motor ble standard. Innelukkede biler ble først vanlig i 1927-1928.
Til Norge i 1905
Ingen av de såkalte A-modellene kom til norske eiere. Men modell N dukket opp her i 1905-1906. Og i juni 1911 kom Prøsch’ T-Ford ut fra samlebåndene og var i Norge noen måneder etterpå. Få noen måneder senere - i februar 1912 - var bilen med i sitt første billøp i Bunnefjorden. Slikt var god markedsføring for bilimportør E.C. Gjestvang i Oslo.
Ingen vet med sikkerhet hvor mange Ford T-biler som har rullet rundt i Norge de siste 90 år. Men T-modellene er fortsatt et hett samleobjekt, selv om Halfdan Prøsch mener at ungdommen i for stor grad konsentrerer seg om engelske sportsbiler. Og akkurat det gjør rekrutteringen til T-Ford Klubben litt usikker.
- Men “vi gråhårede guttene” får likevel fortsette med det vi liker best, sier Prøsch, og ser fram til “Styrkeprøven” for biler anno 1925 og eldre i Danmark i august. Her regner man med at rundt 10 norske T-Forder kommer til å delta.
