Musikkundervisning én til én er en av de løsningene som faktisk har fungert godt når alt har vært tvunget over på skjermen.
Musikkundervisning én til én er en av de løsningene som faktisk har fungert godt når alt har vært tvunget over på skjermen.

Kulturskolene sier nei takk til digital undervisning

De vil helst slippe unna digital undervisning. Likevel gir ikke kulturskolene helt slipp på korona-løsningene sine.

Det har alltid vært slik at motstand i kunsten har ført til spennende nytenking, konstaterer Ola K. Berge.

Han leder gruppen for kulturliv og kulturpolitikk ved Telemarksforsking. Nå har han og kollegene Åsne Dahl Haugsevje og Øyvind Johan Eiksund samlet sammen erfaringene etter det første året der kulturskolene måtte undervise digitalt.

Ikke helt nytt

– Det digitale skiftet kom ikke helt som julekvelden på kjerringa. Kulturskolene har ligget langt fremme med digitale hjelpemidler og digitale verktøy. Men så kom koronaen og snudde verden helt på hodet, sier Berge til forskning.no.

De yngste og de flinkeste lider mest under digital undervisning, forteller Ola K. Berge.
De yngste og de flinkeste lider mest under digital undervisning, forteller Ola K. Berge.

Han har spurt kulturskolerektorene, han har spurt elever og foresatte, og han har sett nærmere på fem kulturskoler. Alle forteller om kulturskoler som ikke var forberedt på å flytte undervisningen over til skjermen. Men da samfunnet stengte, åpnet det også for å teste ut løsninger og praksis som de ellers ville vente med.

– De har sett digital undervisning mer som en kriseløsning enn som noe som vil overta for tradisjonell undervisning på sikt, heter det i rapporten.

86 prosent vil slippe

Rektorene er skeptiske til digital undervisning. 86 prosent av elever og foresatte håper at de ikke skal fortsette å bruke digitale verktøy i undervisningen hvis de ikke må. Og to av tre forteller at de lærte mindre med digital undervisning.

Jo yngre elevene er, jo vanskeligere er det å undervise digitalt. Også de flinkeste – de største talentene – lider ekstra mye under ikke å kunne være sammen.

Fortsetter likevel

Likevel kommer de digitale løsningene til å fortsette. Rektorene vil bruke digitale verktøy og tror det kan være bra for noen av elevene, men samtidig er de bekymret for at det vil føre til at noen faller av.

– En krise har negative konsekvenser, men det åpnes også et rom for at folk må improvisere, kaste seg rundt og få til ting, sier Ola K. Berge. Han fastslår at undervisning i musikk, teater og annen kultur er møter mellom mennesker.

Opptaksmulighet

Muligheten til å gjøre opptak er et eksempel på at det er kommet frem en del positive sider ved å undervise digitalt. Et annet er at det faktisk er noen elever som synes det er befriende å slippe å ha den veldige nærheten til lærerne og de andre elevene.

– Undervisningen har likevel vært krevende, spesielt for lærerne. Vi som har sittet på Zoom det siste året, vet at det ikke finnes dødtid. Det er så effektivt. Men den dødtiden har en funksjon. Lærerne forteller at de blir slitne. Dessuten forteller de om masse som er «lost in translation»: Elevene synes ikke at de får gode nok forklaringer, sier Berge.

Én til én funker

Den undervisningen som faktisk har fungert godt, er musikkundervisning én til én, altså der læreren bare har én elev. Også generalsekretær Karl Ole Midtbø i Norges Musikkorps Forbund har sett at det har vært enklere å spille alene:

– Heldigvis har vi en hobby som det er ganske OK å sitte og pusle med alene og kanskje to og tre sammen. Det morsomste er likevel å spille sammen med andre, sier han.

De 1625 korpsene i Norge har slitt med både begrensninger på å samles og øvingslokaler som kommunene har stengt. Samtidig har de lært mye, forteller Midtbø:

Mistet medlemmer

– Det er en del av det vi nå har vært tvunget til å gjøre, som vi kanskje kommer til å gjøre frivillig. For eksempel har vi hatt masse webinarer og undervisning som er kostbart å gjøre fysisk, sier han til forskning.no.

Generalsekretæren er imponert over hva korpsene har fått til. Akkurat nå er han opptatt av at de fleste korpsene først og fremst rekrutterer nye medlemmer om høsten. Høsten 2020 forsvant i så måte – det er ikke så godt å rekruttere til noe som ikke er i aktivitet.

Korpsene kommer til å beholde enkelte av de nye tiltakene som restriksjonene det siste halvannet året har tvunget frem, forteller Karl Ole Midtbø.
Korpsene kommer til å beholde enkelte av de nye tiltakene som restriksjonene det siste halvannet året har tvunget frem, forteller Karl Ole Midtbø.

Dermed blir månedene som kommer, viktige for å holde liv i Korps-Norge. Norges Musikkorps Forbund mistet drøye 3000 av de 59 000 medlemmene sine i fjor, og fra skolekorpsene forsvant sju prosent av musikerne.

– Vi har lært at vi kanskje ikke bare skal drive rekruttering om høsten, men mer gjennom hele året, sier Karl Ole Midtbø.

Referanse:

Ola K Berge, Åsne Dahl Haugsevje og Øyvind Johan Eiksund: Ikke noe TikTok, digital didaktikk, takk. TF-rapport nr. 618, mars 2021, ISBN: 978-82-336-0426-4.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS