Lyden av en sang kan være stor.

Den kan være fylt med instrumenter, kompliserte melodilinjer, tunge rytmer og digitale effekter.

Og den kan være liten, med gitar, vokal og en bass som ligger tungt i bakgrunnen. Enkel, rå, naken - og intim.

Spør du musikkforsker Emil Kraugerud, er nok denne forklaringen litt vel kategorisk.

– Nøyaktig hva som gjør musikk intim, vil alltid variere fra lytter til lytter, sier han.

Kraugerud forsker på hva som gjør musikk intimt, og er doktorgradsstipendiat ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hva er et lydbilde?

Kraugerud mener det er mye i selve musikkinnspillingen som gjør at en sang føles intim.

Dette har med det som kalles lydbilde å gjøre.

Akkurat som i et fotografi, har et lydbilde ulike elementer plassert i forgrunnen og i bakgrunnen.

For eksempel kan gitaren være stilt inn høyere enn pianoet, på et helt spesielt parti i sangen. Eller felesoloen trer fram mer tydelig i den venstre høyttaleren enn den høyre.

– Dette gjør at lydbildet høres sammensatt ut, sier Kraugerud.

Bjellas nære stemme

Én artist som Kraugerud mener er intim og nær, er Stein Torleif Bjella.

Og det er det flere grunner til.

I mange av Bjellas sanger er vokalen spilt inn nært mikrofonen. Dette gjør at stemmen høres nær ut, også når den kommer ut av høyttalerne.

– I tillegg plasseres vokalen langt frem i miksen, foran de andre instrumentene, sier Kraugerud.

Dette gir også en følelse av at personen eller artisten er tett på.

Fingerlyder på gitaren

– Bjellas avslappede måte å synge på bidrar også til nærheten fordi det ligner hvordan vi kan se for oss Bjella snakke til vanlig, sier Kraugerud.

– Dette gjelder også stemmeleiet som høres veldig naturlig ut.

I Bjellas Romantikken gjer meg sjuk hører vi rasp i stemmen og små pust her og der.

– Dette er sånt man vanligvis ikke hører med mindre man står veldig nær noen. Det kan også tolkes som en eksponert sårbarhet når raspet i stemmen er hørbart. Dette er jo noe man ofte prøver å unngå i produksjoner, sier Kraugerud.

Gitaren gir også fra seg lyder av nærhet. Den spilles helt inntil mikrofonen, noe som får fram bassfrekvensene i lyden.

– Samtidig høres skrapelyder fra fingrene som flytter seg over strengene og har nesten effekt som raspet i Bjellas stemme, sier Kraugerud.

– Sammen gir stemmen og gitaren et inntrykk av en visesanger som står på nært hold og spiller og synger direkte til lytteren.

Han gjør det ikke med vilje

Det er ikke bare innspillingen som bidrar til i intimitet i en sang. Det artisten synger om, tekst og lyrikk, skaper også nærhet.

Vi har spurt Stein Torleif Bjella selv om intimiteten hans. Er den bevisst?

– Jeg tenker lite på ordet intimitet når jeg skriver eller spiller, eller omtaler egen musikk, skriver han i en epost til forskning.no.

Bjella synes forskningen til Kraugeud er spennende, men for ham er det musikken i seg selv som er viktigst når han lager den. Ikke nødvendigvis mottakeren.

– Jeg tenker at musikken min må røre seg, og med ord og tekst kan jeg røre ved. Skal jeg lykkes, må jeg si noe viktig; som sitter godt, skriver han.

– Så når det kjennes rett i kroppen, viktig, sant, kult, eller sterkt for meg, kan jeg bruke det i en tekst eller låt. Slik sett er tekst og musikk, først og fremst, og for meg, samtaler med meg selv.

– Er det kanskje derfor musikken til Bjella oppleves som så intim, fordi lytterne får overvære samtaler Bjella har med seg selv?

– Ja, tror forsker Emil Kraugerud.

– Det som trekker over i en intim form for autentisitet er at det kanskje ikke er noe privatpersonen Bjella ville delt med alle, kanskje ikke med noen andre i det hele tatt. Dermed blir lytteren «invitert inn» i Bjella’s intime sfære, i hvert fall sett fra lytterens perspektiv.

Tekst, melodi og personlighet

I låta Romantikken gjer meg sjuk, synger Bjella om kjærlighet:

«Kan eg få vegrett heim til deg? Du skal få bruksrett på heile meg. Eg kan smile og bli forbanna. Er teatralsk om ikkje anna.»

Hva vet lytterne om Bjella og hans temperament fra før? Har vi sett han intervjuet noen gang, i en dokumentar eller hørt mellomsnakket hans fra scenen?

Alt vi vet om - og føler for - artisten, påvirker nemlig hvor intim vi opplever musikken hans.

– Det er flere måter man kan få følelsen av relasjon eller emosjonell tilknytning til de musikerne man hører, sier Kraugerud.

– Dermed kan opplevelsen av musikken som intim føre til en sterkere musikkopplevelse, og kanskje også et ønske om å høre samme låt eller album igjen.

Stein Torleif Bjella er kjent for mellomsnakket sitt – fortellingene han kommer med mellom sangene på konserter. De er ofte fylt med personlige anekdoter og selvironi.

Ifølge han selv, er heller ikke dette bevisst eller planlagt.

– Mellomsnakk er til og fra, det er dagen om det, ifølge artisten.

– Det er opp til hva slags form og slag jeg er i. Jeg bestemmer slikt like før konsert, eller der og da.

Hva er det motsatte av intim musikk?

Hvis Stein Torleif Bjella er kroneksempelet på intim musikk, hva er da ikke-intim musikk?

– For min del kan dette være for eksempel Sigrids Sucker Punch eller Mayhems Freezing moon, sier Kraugerud.

Sucker Punch høres ganske annerledes ut. Låta har et stort lydbilde. Her høres også Sigrids stemme i front, men i motsetning til Bjella, domineres bakgrunnen av digitale instrumenter som gjør egne melodier samtidig, kraftige trommer og basslinje.

Enkelte steder blir også Sigrids stemme digitalt forvrengt og doblet mange ganger.

– Men dette er jo også fine eksempler på at man kan ha gode musikkopplevelser uten å oppleve musikken som intim, sier Kraugerud.

Slik analyserer man intimitet

Hvordan forsker man egentlig på noe så lite konkret og håndfast som intimitet i musikk?

Emil Kraugerud har gjort det til en stor del av doktorgradsavhandlingene sin.

Først har han undersøkt hvordan musikkrelatert intimitet har blitt omtalt i tidligere forskningslitteratur.

Deretter har han analysert enkelte låter og sett spesielt på hva som gjør at nettopp disse låtene oppleves som intime. Her har han brukt hermeneutikk, eller såkalt hermeneutisk metode.

Kort fortalt betyr det å tolke. Forskeren deler opp i biter, for så å tolke bitene i sammenheng med hverandre. Her må forskeren bruke mye av seg selv i fortolkningen.

Én viktig ting i hermeneutikken er at vi alltid fortolker omgivelsene våre når vi tenker, opplever eller gjør noe.

– Jeg har vært mer opptatt av hvordan låtene er intime framfor om de er det i det hele tatt, sier Kraugerud.

• Les mer om hermeneutisk metode i denne saken på forskning.no.

De små detaljene

Kraugerud har også intervjuet to musikkprodusenter som har vært med på å spille inn låtene han analyserte.

– Disse intervjuene bidro til å nyansere funnene i analysene mine, sier Kraugerud.

– Noe av det mest interessante jeg kom fram til er at små detaljer i lydbildet, som vi ofte ikke tenker over, bidrar til en følelse av intim relasjon med musikerne slik man hører dem i innspillinga, sier han.

Eller som Stein Torleif Bjella sier det selv:

– Eg kjenner på magen om det sit godt.

Referanse:

Emil Kraugerud: Come Closer Acousmatic Intimacy in Popular Music Sound. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo. September 2020.

Les også

Sanger fra ungdommen definerer oss for alltid