Hva er hermeneutikk?

Vi tenker ikke over det, men vi fortolker hele tiden verden omkring oss. Med vitenskapsteorien om hermeneutikk kan vi analysere fortolkningene våre.

Vi fortolker verden omkring oss, uansett om vi vil eller ikke. Skal vi sykle en tur, må vi først fortolke hva en sykkel er og hva den kan brukes til. Erkjennelsen av at et hav av fortolkninger er fullstendig grunnleggende for alt vi mennesker gjør, har skapt «hermeneutikken». (Foto: Colourbox)
Vi fortolker verden omkring oss, uansett om vi vil eller ikke. Skal vi sykle en tur, må vi først fortolke hva en sykkel er og hva den kan brukes til. Erkjennelsen av at et hav av fortolkninger er fullstendig grunnleggende for alt vi mennesker gjør, har skapt «hermeneutikken». (Foto: Colourbox)

Om hermeneutikk:

Hermeneutikk kan bety to ting:

En måte vi kan forstå verden på: Vi fortolker alltid omgivelsene våre når vi tenker, opplever eller gjør noe.

En metode vi kan bruke når vi skal fortolke en film, en sosial sammenheng, en sang eller noe helt annet.

Ifølge den filosofiske hermeneutikken hviler all erkjennelse på fortolkning.

Fortolkninger vil alltid finne sted blant mennesker. Derfor kan man ikke bevise at de til alle tider er sanne. Det endrer ikke ved at vi mennesker for det meste fortolker verden svært likt.

Noen hermeneutikere vil si at det skyldes tradisjon – altså at forskjellige mennesker tenker likt fordi de er oppdratt likt. Det er for eksempel helt åpenlyst ikke objektiv kunnskap at søppelbøtter finnes under kjøkkenvasker. Likevel er det alltid der leter hvis man kommer fra et vestlig land.

Når forskere fra humaniora – herunder hermeneutikere – analyserer «tekster», kan det dekke over mange forskjellige ting: blant annet bilder, reklame, filmer, tegneserier – og bøker.

John svinger seg opp på sykkelen sin. Han skal til bakeren og kjøpe kaker – for nå skal han kose seg!

John er ikke filosof. Så han tenker ikke så mye over hvorfor han gjør det han gjør. De såkalte hermeneutikerene, som er filosofer, mener John bare klarer dette fordi han fortolker alt omkring seg.

Før han kan sette seg på sykkelen, må han fortolke at det er snakk om en gjenstand som kan transportere ham. Og før han kan kjøpe seg en kake til å kose seg med, må han fortolke hva «kos» betyr.

– Fortolkningen befinner seg på det fundamentale nivået. Når vi sier noe, er det alltid en fortolkning. Det er ikke et faktisk nivå under. Ingenting er entydig. Alt må fortolkes, forteller Søren Gosvig, som er førsteamanuensis i filosofi ved Københavns Universitet og forsker i hermeneutikk.

Sjekkehistorier må fortolkes

Tine og Yonna drikker ofte kaffe med hverandre. Yonna opplever mange ville ting, og hun er fenomenal til å fortelle om dem.

Tine ler så hun gråter når Yonna forteller om mislykkede oppsjekkingsforsøk hun har blitt utsatt for. Tine tenker ikke over at hun fortolker historien. Men det gjør hun.

Hermeneutikk er også en metode

Ved å tenke over hva vi gjør når vi fortolker, har filosofer utviklet en hermeneutisk metode. Med den kan man blant annet analysere romaner, lovtekster, musikk – og morsomme historier.

Når Tine skal fortolke den morsomme historien til Yonna, gjør hun det samme som når hun ser en film eller leser en bok:

Tine kjenner Yonna – og vet at hun har en sjelden evne til å rote ut seg i spesielle situasjoner. Den kunnskapen vil hermeneutikerne kalle «forforståelse».

Når Yonna begynner historien sin med å si «Jeg møtte denne fyren …», er Tine forberedt på at historien ender med en pinlig situasjon. Hun tolker de første ordene i historien – før hun vet hvordan den ender. Hun tar «forforståelsen» sin og kombinerer den med det Yonna sier.

Etter hvert som Yonna går videre med historien, blir fortolkningen til en ny «forforståelse». Den nye «forforståelsen» bruker Tine til en ny en fortolkning, når Yonna sier: «Han hadde de strammeste buksene … seriøst!».

Den fortolkningen blir igjen en del av Tines «forforståelse». Slik fortsetter det til historien er ferdig, og Tine kan forstå den og le av den fordi hun har satt sammen de enkelte delene til en helhet. Den prosessen kaller man «den hermeneutiske sirkelen» – eller «den hermeneutiske spiralen» (se grafikken).

Jakten på det morsomme

Kanskje har du undret deg over hvorfor du synes en film er god eller dårlig. Eller hvorfor en spesiell sang kan gjøre deg glad. Med hermeneutikken har du et verktøy – en metode – til å forstå hvorfor det er slik.

Hvis Tine undersøkte sin egen fortolkning av Yonnas historie, kunne hun finne fram til hva som gjorde den morsom. Undersøkelsen ville involvere:

Fortolkeren – Tine selv. Som fortolker har hun en forhåndsviten. Hun kjenner nemlig Yonna og har hørt henne fortelle ting før. Derfor kan hun forestille seg hvordan Yonna ser ut og oppfører seg i forskjellige situasjoner.

Fortellingen (eller for eksempel sangen) kan «skjæres opp» i enkelte deler til det puslespillet som er hele historien. Det morsomme eller sørgelige oppstår når de enkelte delene kombineres med vår forhåndsviten.

Nå kan Tine undersøke hvordan de enkelte «brikkene», sammen med en forhåndsviten, skaper den fulle, morsomme historien.

Jurister og prester brukte hermeneutikken

Den hermeneutiske spiralen. Når vi skal forstå noe nytt – for eksempel en historie – begynner vi ikke på bar bakke. Vi bruker den kunnskapen vi allerede har (forforståelse) til å fortolke hva som skjer i historien. Etter hvert som historien beveger seg fram, glir opplysningene inn i forforståelsen vår. Når vi er halvveis inne i en historie, kjenner vi for eksempel navnene på figurene. På den måten er en fortolkning hele tiden et møte mellom deg og det du oppfatter. (Foto: (Grafikk: Mette Friis-Mikkelsen))
Den hermeneutiske spiralen. Når vi skal forstå noe nytt – for eksempel en historie – begynner vi ikke på bar bakke. Vi bruker den kunnskapen vi allerede har (forforståelse) til å fortolke hva som skjer i historien. Etter hvert som historien beveger seg fram, glir opplysningene inn i forforståelsen vår. Når vi er halvveis inne i en historie, kjenner vi for eksempel navnene på figurene. På den måten er en fortolkning hele tiden et møte mellom deg og det du oppfatter. (Foto: (Grafikk: Mette Friis-Mikkelsen))

Hermeneutikk blir særlig brukt av forskere innen humaniora, teologi, jus og statsvitenskap. Forskerne innen disse områdene må nemlig fortolke noe man ikke kan måle og veie.

En jurist eller en prest skal fortolke loven eller Biblen. Og ved å være oppmerksomme på hvordan fortolkningen foregår, kan de unngå feiltolkninger.

– Hermeneutikken ble i første omgang brukt av jurister og teologer. Men på 1800-tallet utviklet filosofen Friedrich Schleiermacher hermeneutikken til å handle om andre ting enn skriftlige tekster, forteller Søren Gosvig.

Senere videreutviklet filosofene Wilhelm Dilthey (1833–1911), Martin Heidegger (1889–1976) og Hans-Georg Gadamer (1900–2002) hermeneutikken til en filosofisk retning.

Naturvitenskapen må gi opp

Noen ting her i verden kan vi bare forstå ved hjelp av filosofiske retninger og vitenskapsteorier som hermeneutikken.

Hvorfor ler vi for eksempel? En naturvitenskapsmann kan via målinger påvise at latter utløser endorfiner i hjernen. Og konstatere at det gjør oss til gladere mennesker.

En hermeneutiker kan derimot undersøke de filmene, tegneseriene og vitsene som får oss til å le – og forklare hvorfor de er morsomme.

Uten hermeneutikken hadde det vært fare for at vi hadde fokusert for mye på det naturvitenskapen kan si noe meningsfullt om: Det vi kan måle, telle og veie.

– Hermeneutikken har hatt betydning for den plassen vi gir kunsten, litteraturen og musikken. Det er et viktig korrektiv til vår naturvitenskapelig baserte oppfatning av alle ting, forteller Gosvig.

Naturvitenskapen er også en fortolkning

Jurister var – sammen med prester – de første som brukte hermeneutikken i arbeidet sitt. De skal nemlig fortolke loven så korrekt som mulig. Derfor er det viktig å være oppmerksom på hvilke forforståelser man møter paragrafene med: Hvordan møter juristen teksten? (Foto: Colourbox)
Jurister var – sammen med prester – de første som brukte hermeneutikken i arbeidet sitt. De skal nemlig fortolke loven så korrekt som mulig. Derfor er det viktig å være oppmerksom på hvilke forforståelser man møter paragrafene med: Hvordan møter juristen teksten? (Foto: Colourbox)

Mange tror naturvitenskapen kan fortelle oss sannheten om hvordan verden helt sikkert henger sammen. Men den filosofiske hermeneutikken gir oss grunner til å være skeptiske til det.

– Hermeneutikken er ikke bare et supplement til ingeniørenes og naturvitenskapsmennenes syn på verden. Fortolkninger ligger også til grunn for måten de ser verden på. Også det er en fortolkning, sier Gosvig.

Den filosofiske hermeneutikken sier at alt i erkjennelsens verden er en fortolkning – også naturvitenskapens metoder. Det betyr at de grunnleggende metodene som naturvitenskapsfolk bruker når de forsker, også er fortolkninger. Disse fortolkningene kunne sett annerledes ut.

Mye tyder på at ingeniørers tolkning av virkeligheten ikke nødvendigvis er den mest riktige.

– I Danmark er 98,18 prosent av alle elver rettet ut. Mennesker har bestemt hvor de skal ligge. Det er en noe hardhendt fortolkning av naturen. Og det så vi et resultat av i Tyskland for noen år siden. Den store elven Emscher flyttet seg plutselig, og det førte til store oversvømmelser. Det forteller oss at det må være noe feil i synet vårt på naturen, sier Gosvig.

Naturvitenskapen gjør det ikke med vilje

Gosvig forteller at det finnes mange andre eksempler på problemer skapt av den naturvitenskapelige fortolkningen av verden – som vil bruke beregninger og målinger til å skape framskritt.

Våre naturvitenskapelige forfedre har ikke skapt den globale oppvarmingen eller hullene i ozonlaget med vilje. Men problemene er en konsekvens av at naturvitenskapsfolkenes fortolkning av verden ikke tar høyde for alt. Derfor kan denne tilnærmingen til verden – uten bevisst skyld – skape nye problemer.

– Det samme gjelder den «indre» naturen, mennesket som også kan bukke under for press, som enten det skyldes doping eller stress, sier Gosvig.

Vi kan altså gjøre feil når vi fortolker verden. Og når naturvitenskapen er en fortolkning av virkeligheten, kan den inneholde feil.

____________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Powered by Labrador CMS