Du står midt i en menneskeklynge med scenen foran deg. Du er én av mange, men også en del av noe større. Musikk, mennesker, mat og øl i skjønn harmoni.

En skulle kanskje tro at følelsen av å være en del av noe større var begrenset til den konkrete klynga og den bestemte festivalen.

Nå mener forskere å ha bevist at gruppefølelsen henger igjen – lenge etter festivalens slutt.

Knyttet til menneskeheten

Et forskerteam fra Yale University i USA studerte folks opplevelser og sosiale oppførsel både der og da, og seks måneder etter festivalen.

Og hva fant de ut?

Flertallet av de spurte festivalgjengerne rapporterte om såkalte transformative opplevelser – både under og etter festivalen. Transformative opplevelser fører til en endring hos mennesket.

Undersøkelsen viste at festivalgjengerne følte seg mer knyttet til menneskeheten og ble mer villige til å hjelpe fremmede, ifølge artikkelen i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications.

Ut i felt blant telt

Forskerteamet gjennomførte feltstudiene med i overkant av 1.200 mennesker på større festivaler som Burning Man, Burning Nest og Latitude i USA og Storbritannia.

For å gjennomføre undersøkelsen satte forskerne opp stands på festivalene. Deretter inviterte de forbipasserende til å spille «et spill for vitenskapen». De som takket ja til å delta, ble spurt om opplevelsene på festivalene, om viljen til å dele ressurser med venner og fremmede, om empati og solidaritet.

63 prosent av deltakerne rapporterte om at de hadde transformative opplevelser knyttet til festivalene.

Opplevelsene var så dype at de følte seg radikalt forandret og mer sosialt knyttet til alle mennesker. For hver dag som gikk på festivalene, ble deltakernes krets for sjenerøsitet utvidet. Fra familie og venner til fremmede mennesker.

Det viste seg også, kanskje ikke så overraskende, at de transformative opplevelsene var mer intense blant de 28 prosent av deltakerne som oppga at de hadde tatt psykedeliske stoffer.

Viktig samfunnsforskning

Forskerne tok så kontakt med deltakerne etter seks måneder. Det viste seg at de transformative opplevelsene og deres prososiale atferd – sosial atferd som er positiv, konstruktiv og hjelpende – hadde vart.

Aksel Tjora er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

– Denne forskningen viser at det gir en vedvarende effekt å reise på festival, sier Tjora.

Han mener at denne typen forskning er viktig.

– En kan ha et ønske om å utvikle samfunn der solidaritet mellom kjente og ukjente er en viktig verdi, sier han.

– Denne typen forskning viser at festivaler og kulturelle arrangementer bidrar til å opprettholde graden av solidaritet, sjenerøsitet og tillit i samfunnet.

Han sier at målet om å skape gode samfunn er i alles interesse.

– Og det bør en gå forskningsmessig til verks for å oppnå. Så må en bestemme seg for hvordan det skal prioriteres økonomisk og politisk, sier han.

Et bedre menneske av festival

Tjora har tidligere blitt spurt om en kan bli et bedre menneske av å gå på festival.

– Det mener jeg. Og jeg tenker at denne studien bekrefter det. Hvis det å være et godt menneske går ut på å ha en prososial atferd, sier han.

– Hvordan tror du verden hadde vært hvis alle hadde en årlig festivalopplevelse?

– Jeg tror det ville vært en bedre verden. Skal en følge opp disse funnene, kunne en forsøke med festivalopplevelser på blå resept. Da kunne en fått med mennesker uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn, sier Tjora.

Festivaler tilbyr noe helt spesielt

– Kan en arrangere en kjempefest i bakgården med ukjente mennesker for å oppnå de samme transformative opplevelsene?

– Ikke på samme måte. Veldig mange av oss er forsiktige i sosiale lag med mange fremmede. Det kreves at det skjer noe som fokuserer oppmerksomheten, og på en festival skjer det i alle fall noe på scenen, sier han.

Bare ved å stå ved siden av hverandre har en plutselig noe til felles. En er der for det som utspiller seg på scenen.

Tjora kaller det et interaksjonspåskudd.

– Du får en grunn til å snakke med den som tilfeldigvis står ved siden av deg, sier han.

Han forteller at idrettsarrangementer kan tilby det samme.

– De på kampen ser på det samme og opplever det samme samtidig. Alle har noe til felles, og snekkeren kommer i snakk med eiendomsmegleren, sier han.

Det kan bli vanskeligere på en bakgårdsfest med ukjente folk.

– En må gi folk noe å snakke om. Spesielt hvis de ikke kjenner hverandre. Men det kan være noe som ikke er så kostbart. En kan for eksempel arrangere en samlende quiz eller et potetløp, sier han.

Fyll og forskning

Tjora trekker fram at flere av deltakerne på studien var påvirket av alkohol og rusmidler.

– Forskerne bak artikkelen har forsøkt å kontrollere for det, men samtidig er noe av festivalopplevelsen ofte også sammenfiltret med rusmidler, i norsk sammenheng som en øl i hånda, sier Tjora.

Han trekker også fram hvordan forskerne har engasjert deltakere som allerede har valgt å gå på festival. Tjora sier at det er en åpenbar svakhet ved studien.

– Det er mulig at en del av disse menneskene er mer åpne og sosiale i utgangspunktet. Det kan også være at de er mer mottakelige og trigges lettere av festivalopplevelser, sier Tjora.

Merket for livet?

Forskerne bak studien hevder at en preges av festivalen i minst seks måneder. Tjora mener at det kan være snakk om enda lengre tid.

– Festivalopplevelsen og følelsen av tilknytning til andre mennesker kan få ballen til å rulle. Oppsøker en andre mennesker senere og får gode opplevelser rundt det, er det jo ingen grunn til at det skulle avta, sier han.

Da får en heller bekreftet at det kan være givende og en opplevelse en ønsker å gjenta. Han sier at festivalen er en ypperlig plattform for å få folk i prat. Samtidig kan det være vel så viktig med samtalene mellom teltene.

– Festivalarrangørene river seg i håret av folk som snakker under konsertene, men det er jo ofte for det sosiale at folk er der, sier Tjora.

Tjora har studert festivalgjengere som nesten ikke har sett en eneste konsert. De sitter og snakker i ølteltet.

– Konsertprogrammet er anledningen for å samles, men når man først er på plass, blir praten med andre folk det mest interessante, sier han.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser:

Lisbeth Elvira Levang m.fl.: Musikkfestivalens kollektive effervesens. Tidsskrift for samfunnsforskning, 2017. Doi.org/10.18261/issn.1504-291X-2017-01-03

Daniel A. Yudkin m.fl.: Prosocial correlates of transformative experiences at secular multi-day mass gatherings. Nature Communications, 2022. Doi.org/10.1038/s41467-022-29600-1