Evnen til å komponere eller arrangere musikk kan delvis være styrt av gener, viser ny forskning.  (Foto: PrinceOfLove / Shutterstock / NTB scanpix)
Evnen til å komponere eller arrangere musikk kan delvis være styrt av gener, viser ny forskning. (Foto: PrinceOfLove / Shutterstock / NTB scanpix)

Har du komponistgener?

Musikalsk kreativitet er i hvert fall delvis arvelig, ifølge en ny studie.

Publisert

Det har vært en del krangling om musikktalent opp igjennom tidene.

Mens noen hardnakket har hevdet at musikalske evner er arvelig, har andre argumentert for at det først og fremst er øvelse som gjør mester.

På 1990-tallet konkluderte forskeren Anders Ericsson med at mange år med øvelse – ikke medfødt talent – lå bak prestasjonene til eksperter innen musikk. 

I 2014 kom derimot en studie som pekte i motsatt retning.

Like gode uavhengig av øvelse

Miriam Mosing hadde funnet fram til tvillingpar hvor den ene tvillingen hadde øvd mye med sang eller instrumenter, mens den andre ikke hadde det.

Så testet hun hvor flinke søsknene var til å oppfatte ulike toner, melodier og rytmer. Dette er oppgaver som musikkeksperter er svært gode til. Men resultatene viste at tvillingen som ikke hadde sunget eller spilt var like god. Dermed kan det se ut som om gener spiller en viktig rolle.

Og nå har altså et team av finske forskere undersøkt saken fra en litt annen vinkel:

Hva med musikalsk kreativitet, som kreves for å komponere eller arrangere musikk? Kan den også kobles til gener?

Fant steder på kromosomene

Jaana Oikkonen fra Universitetet i Helsinki og kollegaene hennes undersøkte nesten 600 mennesker med mye musikkerfaring.

Deltagerne svarte på et spørreskjema der de blant annet måtte oppgi om de selv komponering eller arrangerte musikk, eller om de drev med kreative sysler som ikke var relatert til musikk.

Så sammenlignet forskerne svarene med analyser av deltagerens genom.

Resultatene viste at spesielle gener så ut til å korresponderte med de ulike evnene. Forskerne fant ikke fram til enkeltgener, men til spesifikke områder på kromosomene.

Komponering så ut til å henge sammen med genene i et visst område på kromosom fire, mens arrangering av musikk var koblet til et område på kromosom 16.

Overraskende nok så det også ut til at det å ikke drive med verken komponering eller arrangering var koblet til egne gener.

Mye usikkert

Dermed ser det altså ut som om gener har en finger med i spillet også når vi skal forklare ulike evner hos folk som alle driver med musikk.

Det er imidlertid mye denne studien ikke kan svare på.

For eksempel er den basert på selvrapportering. Forskerne gjorde ingen objektive målinger av verken nivået av kreativitet eller kvaliteten på produktene. Dette åpner for feil, både fordi deltagerne kan feilrapportere hvor mye de komponerer og arrangerer, og fordi de kan ha ulike tolkninger av spørsmålene.

Satt på spissen kan jo forskerne ha funnet genene for ønsket om å være komponist.

Likevel kan jo resultatene være et hint om at det ikke bare er hardt arbeid som skal til for å ende som komponist eller kjent dirigent.

Referanse:

Jaana Oikkonen m. fl., Creative Activities in Music – A Genome-Wide Linkage Analysis, Plos One, februar 2016.