Et sikkert kjernekraftverk nesten uten atomavfall? Multimedia-animasjonen viser en mulighet: Energiforsterkeren som først ble lansert av tidligere CERN-direktør og Nobelprisvinner Carlo Rubbia.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Liten skjerm? Du kan nedskalere bildefeltet ved å klikke knappen i øverste høyre hjørne på animasjonen. Også de nedlastbare versjonene kan skaleres ned ved å gjøre visningsvinduet mindre.
Du kan også laste ned animasjonen og kjøre den lokalt.
I denne multimedia-produksjonen kan du få grunnleggende innsikt i hvordan denne thoriumreaktoren er tenkt å virke. Du kan selv prøve å sabotere reaktoren, utløse jordskjelv eller få kjølesystemet til å svikte, og se hva som skjer.
Du som trenger en repetisjon av hvordan et kjernekraftverk egentlig virker, kan prøve den nederste lenken som forklarer det grunnleggende og lar deg få prøve deg som kontrollsjef på et konvensjonelt kjernekraftverk.
Reaktor uten kjedereaksjon
Thoriumreaktoren ble første gang foreslått av Carlo Rubbia, nobelprisvinner og direktør ved CERN, det europeiske forskningssenteret for partikkelfysikk i Geneve, fram til 1993.
Thoriumreaktoren kan ikke “løpe løpsk”. Den vil stanse opp hvis den ikke blir tilført energi utenfra. En ukontrollert kjedereaksjon som i Tsjernobyl-reaktoren er fysisk umulig.
Reaktoren er også slik konstruert at hvis den saboteres og med vilje drives for hardt, vil det smeltede blyet rundt reaktoren renne inn i de sentrale delene, stanse reaksjonene og kapsle reaktoren inn i en størknet blysarkofag.
Brenner opp kjernefysisk avfall
Et vanlig kjernekraftverk bruker uran 235 som brensel. Dette er et sjeldent stoff, og spaltningsproduktene gir atomavfall som er radioaktivt i mange tusen år.
Plutonium er et slikt stoff. Plutonium kan også brukes til å lage «skitne» atombomber som sprer mye radioaktivitet.
Thoriumreaktoren kan bruke plutonium og andre farlige spaltningsprodukter som brensel, og bryte dem ned til svært små mengder av mindre farlige stoffer som er radioaktive i langt kortere tid.
Ny interesse etter energikrise
I mange år har Carlo Rubbia og hans kolleger forsøkt å få myndigheter og kjernekraft-industrien interessert i denne teknologien. Truselen om energikrise har trolig betydd mye for at norske media nå har vist interesse for thoriumreaktoren.
Noen hevder at teknologien blir for kostbar å utvikle, og at prototypen vil ta for mange år å utvikle. Det finnes fortsatt mange problemer som må løses før en prototyp kan være utviklet om 15 år.
Andre innvender at selv om thoriumreaktoren produserer lite avfall, er det fortsatt små mengder igjen.
