- Kjære, det ble en kjønn IV!

I Tetrahymenas verden av sju kjønn er det tilfeldighetene som rår.

Publisert
To Tetrahymena under paring. De encellede dyra har sju ulike kjønn og dermed stort utvalg på kjønnsmarkedet. (Foto: The ASSET (Advancing Secondary Science Education wiht Tetrahymena) Program at Cornell University)
To Tetrahymena under paring. De encellede dyra har sju ulike kjønn og dermed stort utvalg på kjønnsmarkedet. (Foto: The ASSET (Advancing Secondary Science Education wiht Tetrahymena) Program at Cornell University)

”Men hokken ska’n godblonke tel.” Einar Skjæraasens evige spørsmål må få en ekstra dimensjon for organismen Tetrahymena thermophila.

De encellende dyra med de mange valgmulighetene har ikke to, men hele sju kjønn!

Alle former kan ha sex med hverandre, bortsett fra seg selv.

De små dyra har satt vitenskapen på sporet av hvordan kjønnsmangfoldet oppstår.

Nobelpris

Tetrahymena er en såkalt modellorganisme. Det betyr at den er undersøkt på kryss og tvers av biologene. Den har allerede minst én nobelpris i kjemi på jakkeslaget.

Til å være en encellet organisme er den nemlig fantastisk komplisert. Den har nesten like mange gener som oss.

Én celle i det lille dyret rommer veldig mye av det vi mennesker trenger mer enn to hundre spesialiserte celler til.

Klipp og lim

Den encellede organismen har to sett av cellekjerner med DNA. Den ene står for drift av cellen. Den andre kan sammenlignes med våre kjønnsceller.

Forskerne har til nå ikke forstått hvilke mekanismer som ligger til grunn for hvilket av de sju kjønnene avkommet får.

I en ny amerikansk-kinesisk studie i tidsskriftet PLOS Biology beskrives imidlertid hvordan avkommets forplantingstype bestemmes gjennom en slags klipp- og lim-prosess der gener fra de to foreldrene rekombineres.

Det er en statistisk tilfeldig prosess som ender med at ett komplett genpar ferdigstilles og de andre ukomplette parene blir ødelagt. Kjønnet bestemmes av hvilket genpar som vinner fram.

- Rulett

Om de to håpefulle foreldrene har kjønn I, II, III, IV, V, VI eller VII har ingen ting med saken å gjøre. Eduardo Orias, professor emeritus ved University of Santa Barbara i California, sier at det hele er fullstendig tilfeldig.

Han sammenligner det med gambling. Man kan tenke seg at man spiller rulett med sju tall, og at det tallet kula ender opp på blir kjønnet til avkommet.

- De kan tilfeldigvis få det samme paringssystemet som foreldrene – men det vil bare være flaks. Det er et fascinerede system, sier Orias i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Verdifull

Håpet er at de nye resultatene kan bli viktige for grunnforskning innenfor medisin. Genene til Tetrahymena har sammenlignbare biologiske funksjoner som genene hos mennesker.

- Det er derfor den er en så verdifull organisme når det gjelder å undersøke avgjørende biologiske spørsmål, sier Orias i pressemeldingen fra Public Library of Sciences (PLOS).

De hårete små skapningene trives i ferskvann, men sees best under et mikroskop.

Referanse:
Marcella D. Cervantes mfl: Selecting One of Several Mating Types through Gene Segment Joining and Deletion in Tetrahymena thermophila, PLOS Biology, mars 2013.