Saken er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - Les mer
Stoffer som forstyrrer hormonene kan vi finne i kosmetikk, klær, møbler og skismøring. Men vi kan også finne dem ute i naturen.

Hva skjer med helsen når vi får i oss mange typer hormonforstyrrende stoffer?

Vi vet lite om hvordan blandinger av kjemikalier virker på kroppen og hormonene våre. Nå skal norske og internasjonale forskere tette kunnskapshullene. 

19.12 2016 04:00

Vi er omgitt av stoffer som forstyrrer hormonene våre, stoffer som både finnes i naturen og som er laget av mennesker. 

Både industrien og husholdningene slipper ut hormonforstyrrende kjemikalier. Klær, møbler, maling, bakepapir, kosmetikk og skismurning kan inneholde slike stoffer.

Kjemikaliene følger avfallet ut i naturen, der det kan bli tatt opp i næringskjeden.

Forskerne har kunnskap om stoffenes effekt hver for seg, men svært lite om hvordan kombinasjoner av disse stoffene påvirker helsen. 

Vil sikre folkehelsen

NMBU, Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet er tre av ti institusjoner som gjennom fire år skal samarbeide i et internasjonalt prosjekt som skal undersøke effekten av slike stoffer hver for seg og i kombinasjon med hverandre.

− På verdensbasis trenger vi i dag flere forskere som kan vurdere effekten av potensielt farlige, naturlige og menneskeskapte hormonforstyrrende kjemikalier og deres blandinger, sier Lisa Connolly ved Queen`s University, Belfast. Hun leder forskningsprosjektet.

Hormonsystemet vårt styrer vekst, utvikling og fruktbarhet. Connolly vil undersøke hvordan kjemikaliene virker på disse viktige funksjonene. 

Prosjektet har fått navnet Protected og er finansiert av EU med fire millioner britiske pund. Oppstart er januar 2017.

Målinger av mødre og barn

Det er ikke er tilfeldig at Norge er så sterkt representert i prosjektet, for her har forskning på hormonforstyrrende stoffer stått sterkt gjennom mange år, sier professor Erik Ropstad ved NMBU.

Den norske forskningen baserer seg blant annet på den store morsmelkstudien (HUMIS), hvor det er gjort målinger på en rekke miljøforurensende stoffer. 

− Vi skal se på hvordan ulike blandinger av hormonforstyrrende stoffer påvirker hjernens utvikling og funksjon, sier Ropstad.

Forskerne vil kombinere kunnskap om naturen med eksperimentelle studier på dyr. Tilnærmingen er helhetlig og tverrfaglig. 

Utvikling av gode tester og analyser er en del av prosjektet. Målet er å hindre eller minske sjansen for at vi bli eksponert for skadelige sammensetninger av kjemikalier. 

− Miljøforskning med fokus på menneskers helse har i de senere årene vært nedprioritert både i EU og i Forskningsrådet, Norge. Derfor er det ekstra gledelig at Norge er så tungt med i denne studien, sier Ropstad.

Miks av 100 gifter

Folkehelseinstituttet skal bruke data innsamlet fra en stor morsmelkstudie i sitt delprosjekt.

− Vi ser at norske nyfødte kan være utsatt for en miks av over 100 ulike gifter. Da nytter det ikke å studere hvert stoff enkeltvis, fordi det er summen av effektene som er av betydning, sier Merete Eggesbø som leder delprosjektet.

Hennes forskningsgruppe har mye erfaring med nye statistiske metoder for å analysere såkalte cocktail-effekter.

De vil også bruke data fra Eggesbøs studie der de har testet tarmfloraen til 600 barn i nyfødt- og småbarnsperioden.

− Vi vil finne ut om kjemikaliene kan forårsake sykdom ved å svekke gunstige bakterier i tarmen, sier Eggesbø.

Giftige bakterier

Forskere ved Veterinærinstituttet skal undersøke hvordan giftige cyanobakterier påvirker levende celler. Disse bakteriene, som før ble kalt blågrønnalger, kan oppstå både i drikkevann og i saltvann.

− Cyanobakterier skiller ut stoffer som har østrogenlignende effekt, men vi vet lite om hvilke kjemiske substanser dette dreier seg om. Vi ønsker derfor å finne ut mer og utvikle metoder for å analysere disse stoffene, sier Gunnar Sundstøl Eriksen. Han leder delprosjektet sammen med Chris O. Miles.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om prosjektet

Prosjektet er kommet i stand gjennom utvekslingsprogrammet Marie Curie Innovative Training Network. PROTECTED står for PROTECTION against ENDOCRINE Disruptors.

15 stipendiater fra flere institusjoner og ni land skal arbeide med hvert sitt delprosjekt. Fire doktorgradsstipendiater er fordelt på norske institusjoner: to til NMBU, en til Folkehelseinstituttet og en til Veterinærinstituttet.

Foruten å forske innen egen institusjon skal stipendiatene gjeste samarbeidende institusjoner og samarbeide med kommersielle aktører for å sikre at ny kunnskap blir anvendt i samfunnet.

− Målet er også å trene og utvikle en ny generasjon eksperter slik at de blir i stand til å utvikle innovative analyseverktøy, sier professor Erik Ropstad ved NMBU.

Saker fra våre eiere

Norges forskningsråd

Boligpriser og boliglån er blitt noe av det viktigste i mange nordmenns liv. Nå bruker mange boliglån til å finansiere forbruket sitt.

Universitetet i Oslo

Er du usikker på hvorfor du er så tørr i munnen? Nå har forskere funnet en metode som gjør det enklere å diagnostisere Sjögrens syndrom.

NTNU

På sikt kan disse småfeilene brukes til vår fordel. 

Saker fra våre eiere

NIBIO

Globalt blir det i dag avla nesten 700 insektartar og mange stadar er insekt brukt som fôr og menneskemat. No ser forskarar på storskalaproduksjon i Noreg.

Universitetet i Stavanger

En masteroppgave viser at en fornybar energiløsning med vind og sol på fiskeoppdrettsanlegg kan halvere utslippene, samtidig som det er mer lønnsomt.

SINTEF

Oppbevaring av trykkluft i nedstengte tunneler og gruver kan bli en av framtidas former for energilagring.

For første gang vet vi hva slags landskap vi har i Norge. Det håper forskere at skal sette en stopper for kranglingen om hva som er et spesielt landskap. Men Naturvernforbundet varsler fortsatt kamp.

Spør en forsker:

Bøndene trenger ikke lenger å skille klinten fra hveten. For det vakre ugresset er nesten utryddet.