Den er verdens første – Ronald Verbruggen står på bioasfalten, som logisk nok ligger på veien rett forbi asfaltfabrikken. (Foto: Georg Mathisen)
Den er verdens første – Ronald Verbruggen står på bioasfalten, som logisk nok ligger på veien rett forbi asfaltfabrikken. (Foto: Georg Mathisen)

Asfalterer veien med tre

Nå kan du kjøre bil på tremasse. I verdens første bioasfalt er oljen byttet ut med avfall fra papirproduksjon.

Publisert

Mindre olje og lavere temperatur. Det meste taler for å bytte ut olje med tremasse som dekke på veiene.

Det mener i hvert fall Richard Gosselink. Han arbeider på Wageningen UR Food & Biobased Research (FBR) – altså avdelingen for mat og biobasert forskning på Wageningen-universitetet i Nederland. Det høres kanskje ikke ut som noe typisk sted å finne menneskene som forsker på fremtidens asfalt – men det er nettopp det Gosselink gjør.

Verdens første

– Se her – den vanlige asfalten begynner å bli slitt allerede. Bioasfalten er like god som ny, viser Ronald Verbruggen. Han leder veiplanleggingen hos entreprenøren H4A.

Rett utenfor asfaltfabrikken der han arbeider, ligger verdens første veistrekning med bioasfalt – eller naturasfalt, om du vil. Verbruggen har kontor på et industriområde i Sas van Gent; en landsby på grensen mellom Nederland og Belgia.

Her er det flust med tungtrafikk, rett vei med null trafikklys – det vil si at bilene kjører omtrent likt på hele strekningen – og en trafikkert kanal parallelt med veien.

Mindre bensin?

Etter et halvt år ser det ut til å være forskjeller: Til venstre på veien, der det ligger vanlig asfalt, har slitasjen laget dumper der vannet legger seg på en regnværsdag, mens bioasfalten til høyre på bildet ikke har den samme slitasjen. (Foto: Georg Mathisen)
Etter et halvt år ser det ut til å være forskjeller: Til venstre på veien, der det ligger vanlig asfalt, har slitasjen laget dumper der vannet legger seg på en regnværsdag, mens bioasfalten til høyre på bildet ikke har den samme slitasjen. (Foto: Georg Mathisen)

I juli i fjor fikk en strekning på veien nytt dekke. Én del har helt vanlig asfalt, en annen har vanlig asfalt som er lagt med lavere temperatur – og den siste delen har asfalt som er halvblandet med lignin og lagt ved lav temperatur.

– Det ser også ut til at det blir mindre støy med lignin, mener Verbruggen. Rullemotstanden er blant de egenskapene som skal studeres på bioasfalten: Hvis den er god nok, kan det hende den både kan redusere støyen og drivstofforbruket til de bilene som kjører på veien.

Papirproduksjon

Lignin er en substans som først og fremst finnes i celleveggene til planter; bundet til cellulose. Det er den som gir treet styrke.

Richard Gosselink forsker på hvordan avfallet fra papirproduksjon kan brukes. (Foto: Wageningen UR Food & Biobased Research)
Richard Gosselink forsker på hvordan avfallet fra papirproduksjon kan brukes. (Foto: Wageningen UR Food & Biobased Research)

– Vi bruker lignin som kommer fra papirproduksjon. I industrien blir det meste av ligninet brent, forklarer Richard Gosselink.

Dermed er det snakk om å utnytte en ressurs som ellers går tapt, og også selve asfaltleggingen er bedre for miljøet:

– Ved å bruke lignin og blande med vegetabilsk olje kan vi legge asfalten ved en temperatur på 125 til 130 grader. Det er rundt 50 grader lavere enn vanlig asfalt. Det betyr at vi sparer energi og reduserer CO2-utslippene, sier Gosselink til forskning.no.

Olje

Dagens asfalt er en blanding av stein og bitumen – et bindemiddel som lages av råolje. Lignin oppfører seg omtrent på samme måten som bitumen: Det er seigt, stabilt og lett å arbeide med.

På teststrekningen er halvparten av bitumenet byttet ut med lignin, men det er bare en begynnelse.

– Vi vil gjerne fortsette testen under andre værforhold, med andre typer lignin og lignin fra flere tresorter, og med andre blandinger, sier Richard Gosselink.

For eksempel har ikke testveien i Nederland vært gjennom særlig mye frost. – Det er for tidlig å si om blandingen vår vil fungere på norske veier, for eksempel. Det som passer i Skandinavia, er forskjellig fra det som passer i Spania, sier han. Skandinaviske veier har én åpenbar fordel: Det er ikke nødvendig å importere lignin.

Ikke lønnsomt ennå

Foreløpig er det dårlig butikk å legge bioasfalt. Gosselink regner med at det vil forandre seg, og ikke bare på grunn av at det blir mindre olje å få tak i og dyrere å utvinne den.

– Vi regner også med at ligninprisene kommer til å falle når det blir et marked for lignin, sier han.

– Teknisk er det allerede mulig å lage asfalt der bitumen er halvblandet med lignin, og i fremtiden håper vi å få til helt bitumenfri asfalt. Men ti år fra nå håper vi at det kommer til å være mer og mer bioasfalt, sier Richard Gosselink.

Han tester også andre måter å bruke lignin på – for eksempel som kledning på hustak eller på baksiden av fliser.

Bioasfalten ble lagt på 50 grader lavere temperatur enn vanlig asfalt – det bidrar også til å spare miljøet. (Foto: Wageningen UR Food & Biobased Research)
Bioasfalten ble lagt på 50 grader lavere temperatur enn vanlig asfalt – det bidrar også til å spare miljøet. (Foto: Wageningen UR Food & Biobased Research)

Les også: Veien kan gi oss lys og varme