null (Foto: Monica Strømdahl / Scanpix)
null (Foto: Monica Strømdahl / Scanpix)

Mine fagbokfavoritter: - Viktigst etter Darwin

Den beste fagboka Nils Christian Stenseth har lest, er skrevet av Richard Dawkins.

Publisert

Mine fagbokfavoritter

I denne spalten inviterer forskning.no forskere til å anbefale fagbøker innenfor sitt fagfelt.

  • Hvilken fagbok er den beste de har lest?
  • Hvilken bok skal en amatør lese for å sette seg inn i faget deres?
  • Og hvilken fagbok var en skuffelse?

Her kan du lese alle artiklene i serien: Mine fagbokfavoritter

Nils Christian Stenseth er professor i økologi og evolusjon fra Universitetet i Oslo. Han leder Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), som holder til på Institutt for biovitenskap.

Han er først ute i vår nye bokspalte, der vi spør forskere om å anbefale fagbøker. 

Hva er den beste fagboka du har lest? 

- Det er helt klart Richard Dawkins’ The Extended Phenotype. Den ble publisert i 1982, men kan utmerket godt leses i dag.

- Etter min mening er dette en av de aller viktigste bøker innen evolusjonsbiologien som er publisert etter Darwins Om artenes opprinnelse – en bok som bidro til at jeg i tidlig alder bestemte meg for å bli biolog.

- The Extended Phenotype ble publisert 6 år etter den mer populærvitenskapelige boka The Selfish Gene. Og den første halvparten av boka brukes litt i overkant som et forsvar mot kritikken som kom mot den boka.

 (Foto: (Illustrasjon: Oxford University Press))
(Foto: (Illustrasjon: Oxford University Press))

- Mer presist er det derfor andre halvpart av The Extended Phenotype jeg er begeistret over. Den bidrar med et nytt perspektiv på evolusjonen. Før denne boka fokuserte man stort sett på at organismer innen en bestand utviklet seg over tid slik at de ble bedre i stand til å utnytte miljøets ressurser – og at dette i det store og hele var endringer som skjedde med organismen selv. Det Richard Dawkins gjør med The Extended Phenotype er å vise hvordan organismene aktivt bruker miljøet – inkludert andre arter – til sin fordel.

- Fenotype er hvordan egenskaper kommer til uttrykk hos en organisme, for eksempel beverens tenner. En bever som bygger en demning former miljøet, og beverdemningen er det Dawkins kaller en forlengelse av beverens fenotype. Et annet eksempel er soppen Ophiocordyceps unilateralis, som «tar over kontrollen» av maur. Soppen får infiserte maur til å forlate de andre maurene, og gå til de bladene hvor soppen trives best. Der dreper soppen mauren, og bruker den for å spre seg videre.

Les mer om sopper som tar over maur.

- Når vi først får øynene opp for hvordan forskjellige organismers – og arters – «forlengede fenotyper» samspiller, får vi en aha-opplevelse. Etter publiseringen av Om artenes opprinnelse sa mange «så klart – jeg skulle ha tenkt på dette selv». Etter The Extended Phenotype sa mange det samme.

- Dawkins styrke tidlig i hans forfatterskap var ikke først og fremst å være en forsker opptatt av å oppdage nye detaljer, men å klare å løfte blikket og oppfatte betydningen av det forskermiljøene hadde kommet frem til. Foruten å formidle til et bredt publikum på en eksepsjonell måte, klarte han å formidle det han så på en slik måte at også andre fagfolk lærte noe nytt.

Hvilken bok vil du anbefale for en som har lyst til å sette seg inn i faget ditt?

- Boka The Major Transitions in Evolution av John Maynard Smith og Eörs Szathmáry forklarer hvordan livet på jorda har utviklet seg fra det første livet, via celler og organismer til kompliserte samfunn. Dette gjøres i et darwinistisk evolusjonsperspektiv, og boka kombinerer de store klassiske perspektivene med moderne biologi.

- Dette er en meget god fagbok, og samtidig en fin populærvitenskapelig framstilling av det moderne biologifaget.

Hvilken fagbok vil du ikke anbefale?

- The Natural Selection of Populations and Communities av David Sloan Wilson, publisert i 1980.

- Gruppeseleksjon som evolusjonær prosess ble grundig imøtegått av John Maynard Smith og andre på 1970-tallet. Det er individer som blir tilpasset miljøet når naturlig seleksjon opererer, ikke grupper.

- Med denne boka kludret Sloan Wilson til den faglige diskusjonen rundt individseleksjon versus gruppeseleksjon ved å bruke etablerte ord og uttrykk med et nytt innhold uten å være eksplisitt på dette. Det Sloan Wilson presenterte var ikke en ny teori for seleksjon mellom grupper (gruppeseleksjon), men klassisk individseleksjon innen populasjoner som er strukturert i delvis isolerte grupper.

- Denne boka representerte derfor et faglig tilbakeskritt.

–––––––—

Nestemann ut i spalten er Jørn Hurum.