På forskning.no og i Nationen kan vi lese en artikkel som beskriver hvordan bestanden til storsalamander har utviklet seg i Norge. Saken setter spørsmålstegn ved vurderingen av storsalamander i Rødlista for arter 2015.

Artsdatabanken er ansvarlig for å utgi Rødlista, og vi ønsker å kommentere noe av innholdet i artikkelen. Det er også viktig for oss å presisere hva en rødliste fakstisk er.

Da Artsdatabanken i 2006 ga ut den første Rødlista for arter basert på dagens metodikk, markerte det et tydelig skille fra tidligere rødlister hvor arter som krevde spesielle hensyn eller tiltak også ble inkludert.

Dagens rødliste tar ikke slike hensyn, men er utelukkende en uavhengig og vitenskapelig basert vurdering av artenes risiko for å dø ut fra Norge.

Artsdatabanken har vært veldig tydelig på dette i vår formidling, og i tillegg presisert at Rødlista er ett av flere grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av artsmangfoldet.

• Les også: Rypa har kommet inn på rødlista

Storsalamander er ikke lenger truet

I artikkelen på forskning.no oppsummeres noen av konklusjonene fra NINA-rapporten som kom i november i fjor der forskerne Børre Dervo, Christian Pedersen og Kim Magnus Bærum anslår hvor mange ynglelokaliteter for storsalamander som er tapt i Norge. I artikkelen som er skrevet av NIBIO får leserne inntrykk av at vurderingen av storsalamander som er gjort i Rødlista er gjort på feil datagrunnlag. Christian Pedersen fra NIBIO, en av forfatterne av rapporten hevder at Rettsvernet til salamanderen kan rett og slett være trua gjennom mangel på korrekte tal.

Både i Rødlista 2006 og 2010 ble storsalamander vurdert som truet (kategori sårbar VU) fordi ekspertkomiteen for amfibier og reptiler anslo at populasjonen var redusert med 30 til 50 prosent innenfor vurderingsperioden, som er 18 år for storsalamander. At arten ble vurdert som truet bidro til at Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) i 2008 utarbeidet en handlingsplan for arten.

Hovedmålet med handlingsplanen var “å sikre levedyktige bestander av stor salamander der den finnes i dag”. Målet skulle nås blant annet ved å sikre levesteder mot ødeleggelse, ved restaurering av ynglelokaliteter, samt informasjon og oppsyn. Ynglelokaliteter er områder der salamanderne formerer seg, som for eksempel i små dammer. 

Etter 2012 er det fylkesmannen i Oslo og Akershus som har hatt ansvaret for oppfølging av handlingsplanen.

Ifølge Norsk rødliste for arter 2015 er ikke storsalamander lenger vurdert som truet, men plassert i kategorien nær truet. En medvirkende årsak til dette er tiltak fra forvaltningen som har ført til at populasjonsnedgangen har avtatt, og nå er vurdert å være under 30 prosent de siste 18 årene. Dette viser at forvaltning virker, men forvaltningsmålet har ikke endret seg. Naturmangfoldlovens paragraf 5 sier “Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder”. At en art ikke lenger blir vurdert som truet betyr derfor ikke at den ikke lenger har et juridisk vern, men det er opp til de relevante myndigheter å vurdere hvor sterkt vern en art skal ha.  

• Les også: Derfor bør du bry deg om mose

Rødlistevurderingen av storsalamander er ikke feil

Forskerne bak rapporten som ble omtalt på forskning.no har foretatt en grundig gjennomgang av alle rapporterte funn av storsalamander i Artskart. Forskerne har anslått et tap av antall ynglelokaliteter på 0,6 til 0,8 prosent per år. De antyder at dette kan være et underestimat, og at den reelle nedgangen kan være så høy som en prosent per år. Dette samsvarer faktisk svært godt med vurderingene som er gjort i Rødlista, hvor nedgangen er anslått til i overkant av 15 prosent de siste 18 årene. Rødlista er altså ikke feil på dette punktet!

Ut fra metodikken som ligger til grunn for rødlistevurderinger er det helt korrekt at storsalamander blir vurdert som mindre truet i 2015 enn i 2010. Det er også verdt å merke seg at NINA-rapporten ikke sår tvil om rødlistevurderingen.

Det er likevel viktig å være klar over at hvis reduksjonen i bestanden fortsetter, vil storsalamander i framtiden igjen kunne bli vurdert som truet fordi populasjonen kan bli svært liten. Hvis det skjer, er det kun tiltak som fører til en vekst i populasjon som kan få arten ut av Rødlista. Dette illustrerer godt at hvis en art får en lavere kategori eller går ut av Rødlista, betyr ikke det at faren er over.

Bestanden av storsalamander er i dag trolig mindre enn den noen gang har vært i vår tid, men risikoen for at arten skal dø ut er likevel lavere enn ved forrige Rødliste fordi nedgangen har avtatt. Dette kan kanskje framstå som et paradoks, men det illustrerer godt hva en rødliste er, nemlig vurdering av risiko for å dø ut.

Vi trekker også frem følgende tekst om storsalamander hentet fra Rødlista: “Graden av lokalitetsødeleggelser er i dag muligens noe mindre enn tidligere på grunn av bedre forvaltning av arten og yngledammene. Situasjonen kan imidlertid igjen lett snu seg, og habitatene kan igjen settes under større press. Det er derfor behov for en ajourføring av gamle og nye lokaliteter og en rullerende totalovervåkning for storsalamanderen i Norge.”

Les også: En sjettedel av alle norske arter finnes på en kvadratkilometer rundt Oslofjorden