Store mengder gass og aske ble spydd ut høyt opp i atmosfæren under Pinatubovulkanens megautbrudd for 25 år siden. Det eksplosive utbruddet ga dannelsen av ett globalt skydekke i stratosfæren. Dette førte til en global avkjøling i lengre tid i etterkant. Temperaturene var så mye som en halv grad kaldere de følgende par årene etter utbruddet.

Nå har forskere blitt inspirert til å vurdere å gjenskape denne effekten som ett av mulige tiltak i klimakampen.

Mye drøftet teknologi

Alternative teknologier for å avkjøle klimaet, såkalt solar geoengineering – eller klimafiksing, har vært mye drøftet de siste årene. Den mest omtalte metoden er altså basert på å  etterligne vulkanutbrudd ved å slippe tonnevis av svovel ut i stratosfæren fra fly for å danne et reflekterende lag i luften og dempe mengden av innkommende sollys. Det er i år ti år siden nobelprisvinneren Paul Crutzen skrev artikkelen som virkelig fikk fart på denne idéen om å pumpe svovel opp i stratosfæren.

Det kanskje tyngste motargumentet mot slik tukling med naturen handler om moralsk risiko – altså faren for at solar geoengineering blir en unnskyldning til å fortsette gamle synder. Hvorfor ikke fortsette med klimagassutslippene når vi allikevel kan kjøle ned kloden med klimahacking om vi vil?

Parisavtalens høytstående ambisjoner om å begrense den globale oppvarmingen til to grader celsius, om ikke en og en halv grad, har ledet til økende fokus på slike alternative teknologier. Institutt for Geofag ved Universitetet i Oslo har bidratt både til nyskapende vitenskapelig forskning på området, inkludert gjennom ett forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådet (EXPECT), og også nå nylig til en artikkel om klimakonsekvensene av solar geoengineering. Her påpeker vi blant annet gapende kunnskapsmangler innen fagfeltet.

Vet for lite om miljøkonsekvensene

Den internasjonale solare geoengineering debatten er tverrfaglig og mangfoldig og dekker sosiale, etiske, juridiske, økonomiske og politiske aspekter. Men så langt mangler dessverre engasjement fra klimakonsekvensforskerne. Hittil har en betydelig del av forskningen vært forbeholdt jordsystemmodellstudier.

Dermed har vi fått økt innsikt i hvordan klimaresponsen til kunne komme til å være – med iberegnet usikkerhet som det er med alle slags modellstudier. Men så langt har det knapt vært noen studier på hvordan klima- og miljøkonsekvensene av klimafiksing vil kunne utspille seg.  Før vi har mer kunnskap om dette kan vi ikke avskrive solar geoengineering som en av de potensielle redskapene vi har i bakhånd i kampen mot menneskeskapte klimaendringer.

Til tross for den voksende forskningslitteraturen om de forventede klimaeffektene av klimafiksing, i form av for eksempel havis, temperatur- og nedbørendringer, har vi foreløpig ikke noe klart bilde av de påfølgende konsekvensene av et slikt modifisert klima for naturlige og menneskelige systemer som landbruk, helse, vannressurser og økosystemer. En grundig utredning av klimakonsekvenser er nødvendig for å gi en god vurdering av mulige følger, både positive og negative.  

Effektene av klimaendringer vil ikke bli reversert av at vi hindrer solstråler fra å nå jordoverflaten, men vi kan begrense enkelte miljøendringer, som stigende havnivå. Andre, som havforsuring, vil forbli upåvirket, i tillegg vil nye forandringer kunne skje. Klimafiksing i form av stratosfæriske svovelinjeksjoner er derfor ikke noen erstatning for kutt i klimagassutslipp.

Forbedret forståelse for eventuelle bivirkninger av solar geoengineering vil være en viktig del av en bredere vurdering av fordeler og risikoer. Dette krever at klimakonsekvensmiljøet, både i Norge og internasjonalt, engasjerer seg seriøst i dette utfordrende emnet.