Med strøm skal sopp fordrives

Glem impregnering: Mikrostrømmer som pulserer er det verste tresoppen vet. Men hvorfor? Ingen vet.

Publisert
Prosjektleder Andreas Treu foran forsøkshusene, noen med strømpulser i veggene og andre uten. Om tre år skal vær og vind få vise hvor bra metoden virker mot sopp i treverket. (Foto: Arnfinn Christensen)
Prosjektleder Andreas Treu foran forsøkshusene, noen med strømpulser i veggene og andre uten. Om tre år skal vær og vind få vise hvor bra metoden virker mot sopp i treverket. (Foto: Arnfinn Christensen)

- Vanlig likestrøm har ingen virkning. Vekselstrøm har ingen virkning. Men veksler du mellom pluss og minus med en veldig lav frekvens, så vil ikke tresoppen vokse, forteller Andreas Treu.

Jeg møter ham i et landskap av idylliske lilleputthus utenfor Norsk institutt for skog og landskap i Ås.

Det bor ingen nisser i de små husene. Derimot skal trolig tresoppen snart flytte inn i de ubehandlede veggene til noen av dem.

Strømpulser

Men ikke i forsøkshuset som Treu løfter taket av. Det har beskyttelse. Inni skyter et grenverk av ledninger ut fra en grå metallboks, og smyger seg innunder veggbordene.

- Boksen kan levere en svak elektrisk strøm, forteller Treu. - Den er bare på 0,1 tusendels Ampére.

Strømmen kommer ikke jevnt. Først sender boksen en positiv impuls til en ledning og en negativ impuls til en annen.

Deretter bytter pluss bytter plass med minus. Og så gjentas rytmen. Om igjen og om igjen.

Andreas Treu måler strømmen i veggen på ett av forsøkshusene til Norsk institutt for skog og landskap på Ås. (Foto: Arnfinn Christensen)
Andreas Treu måler strømmen i veggen på ett av forsøkshusene til Norsk institutt for skog og landskap på Ås. (Foto: Arnfinn Christensen)

Vet ikke hvorfor

- Vi fant denne pulsrytmen ved en tilfeldighet, forteller Treu. Han arbeider ved seksjon for treteknologi, og leder prosjektet som kan gjøre giftig impregnering overflødig. Nå har forskerne nettopp patentert en ny teknologi.

- Den samme typen strømpulser brukes i byggebransjen for å tørke betong. Industripartneren i prosjektet, Miljøteknologi AS, hadde sett at betongtørkingen også førte til mindre biologisk aktivitet i treverket.

- Vi prøvde det på tre, og det virket, også på treverk som allerede er angrepet av sopp. Men vi vet altså ennå ikke hvorfor, sier Treu.

Mystisk

Jeg tenker straks på strømgjerder for kuer.  Men Treu har andre hypoteser.

- I betongen trekker strømmen vannet ut av den porøse betongen. Det samme skjer i treverk, og kan ha en viss betydning for soppveksten.

- Likevel, til tross for uttørkingen er det nok vann igjen til at soppen burde fortsatt å vokse. Men det gjør den ikke. Nei, dette er mystisk, sier Treu.

Strømledende

Han peker på den ene ledningen inne i forsøkshuset. Den er koblet til et svart bånd av plastlignende syntetisk materiale.

- Dette er en strømledende polymer, forklarer han.

- Vi kan ikke bruke vanlig metall, for da ville det reagere med elektrisk ladede partikler i treverket og misfarge det. Elektrodene kunne også blitt tært vekk over tid i disse kjemiske reaksjonene.

Polymer er stoff som består av molekyler med stor masse og repeterende struktur. Både gummi og plast er polymerer.

Ett strømledende bånd legges inntil på hver side av treflaten som skal beskyttes. Så går strømpulsene gjennom.

Det svarte båndet er den strømledende polymerplasten som fører strømpulsene inn i treverket. Et tilsvarende bånd ligger an mot den andre enden av flaten som skal behandles. (Foto: Arnfinn Christensen)
Det svarte båndet er den strømledende polymerplasten som fører strømpulsene inn i treverket. Et tilsvarende bånd ligger an mot den andre enden av flaten som skal behandles. (Foto: Arnfinn Christensen)

Ingen helsefare

Jeg får straks visjoner av gamlemor som rykker til i campingstolen av metall på terrassen, eller gamlefar som blåner når pacemakeren slår om i soppdrepende tempo.

- Ingen fare, beroliger Treu. - Vi har til og med prøvet ut strømpulsene på pacemakere. Strømmen er alt for svak til å ha noen virkning utenfor treverket.

Ingen sopp, ingen strøm

Så lite strøm kreves, at et solpanel leverer mer enn nok til å drive både boksen med styringselektronikken og elektrodene. Den elektriske impregneringen egner seg altså godt på hytta.

Og det geniale er at strømmen bare går gjennom treverket når det er vått, og det er bruk for den.

- Tørt treverk får ikke sopp. Tørt treverk leder heller ikke strøm. Ingen sopp, ingen strøm. Det gir minimalt unødvendig forbruk, sier Treu.

Tre års utprøving

Han legger taket på forsøkshuset igjen. Bortenfor står andre små hus uten strømførende vegger. Men treverket ser like friskt ut der.

- Kom tilbake om tre år, sier Treu. - Da tenker jeg du ser forskjell.

For ennå gjenstår utprøving, både ute og inne. Den nybygde postfordelingssentralen i Brunkeberg i Telemark har også fått strømførende vegger.

- Her prøver vi effekten i tre av fire himmelretninger, der mengde sol, vind og nedbør varierer. Hvilken betydning har dette, undrer Treu.

Strømførende maling

I Brunkeberg vil forskerne også undersøke om strømmen bekjemper overflatesopp. Den gir skjemmende blågrå flekker, men ødelegger ikke treverket.

- I dag brukes husvask og maling mot overflatesoppen. Kanskje kan strømpulsene gjøre både beis og maling overflødig, sier Treu.

Men hva synes malingprodusentene om en slik utvikling?

- Malingprodusenten Jotun er faktisk deltaker i prosjektet. Maling setter jo også farge på huset, og kanskje kan malingen gjøres svakt strømledende, slik at den kan bidra til beskyttelsen med strømpulser, sier Treu.

Bevarer verneverdige bygg

Også eldre bygninger kan dra nytte av metoden. Den virker nemlig også på treverk som allerede er angrepet av sopp.

- Stavkirker og andre verneverdige bygg kan trolig beskyttes av metoden, sier Treu.

Og forskerne fra Norsk institutt for skog og landskap har faktisk også vært i kontakt med kulturhistorisk museum om vikingskipene på Bygdøy.

- De ble konservert med stoffer som på lang sikt har brutt dem ned, sier Treu.

- Kanskje kan strømpulsene trekke ut disse skadelige stoffene fra vikingskipene, avslutter han.