En fracking-brønn i Texas. Vann pumpes inn i bakken for å knekke opp steinen under. Sprekkene i steinen gjør det mulig å utvinne olje og gass. (Foto: Terry Wade/Reuters)
Mindre CO2-utslipp fra USA skyldes dårlige tider
Naturgass har blitt hyllet som årsaken til at USA slipper ut mindre CO2, men historien er mer komplisert enn som så.
Mellom 2007 og 2013 falt USAs CO2-utslipp med hele 11 prosent. Dette er gode nyheter for arbeidet med å få ned verdens utslipp, men nedgangen er ikke en konsekvens av noen klimaavtale.
Amerikanske kommentatorer og analytikere gir naturgass-boomen mye av æren for at utslippene har gått ned. I det siste tiåret har produksjonen av naturgass eksplodert i USA.
Gassen kommer fra tidligere utilgjengelig skifergass, som nå utvinnes ved hjelp av ny teknologi og nye teknikker. Dette kalles hydraulisk oppsprekking, eller fracking. Skifergassen er kontroversiell, men gjør at USA kan produsere massevis av billig gass.
Naturgassen kan brukes til å produsere elektrisitet, og skyver ut mer forurensende kullkraftverk.
Men hvor mye av CO2-nedgangen har skjedd på grunn av naturgass-boomen? En internasjonal forskergruppe stilte seg dette spørsmålet, og svarene deres er publisert i Nature Communications.
De finner at gassboomen bare utgjør en liten del av reduksjonen.
Mindre forbruk blant vanlige folk og dårligere økonomiske tider er viktigere enn naturgassen, viser analysen av utslippstallene.
En mild vinter i 2012 har også spilt en rolle for nedgangen av CO2-utslippene, fordi vanlige folk brukte mindre energi til oppvarming. Samtidig har bensinprisene holdt seg relativt høye og fabrikker har blitt mer energieffektive.
Den største nedgangen skjedde mellom 2007 og 2009. Da falt CO2-utslippene med 9,9 prosent, men naturgassen sto bare for 2,3 prosent av dette.
Et kullkraftverk i Wyoming i USA. Du kan se transportbåndet som bærer kull fram til fabrikken. (Foto: Jim Urquhart/Reuters)
Økonomisk krise
Forskerne peker heller på etterdønningene av den økonomiske krisa i 2008. Hele 83 prosent av nedgangen mellom 2007 og 2009 skjedde på grunn av mindre forbruk, færre produserte varer og mindre bruk av alle mulige tjenester. Folk over hele USA strammet beltene sine, og utslippene gikk ned.
Mellom 2009 og 2013 falt utslippene med rundt en prosent. I den samme perioden begynte økonomien å komme seg etter kalddusjen i 2008.
Forskerne har sett på seks forskjellige faktorer som påvirker utslippene i USA: Befolkningsveksten, forbruksmengden, hva som forbrukes, hvordan det produseres, hva slags energikilder som brukes og hvor mye energi som blir brukt.
De har undersøkt hvordan alle disse faktorene har bidratt til USAs totale utslipp.
Forskerne konkluderer med at gass har spilt en relativt liten rolle i den store nedgangen av CO2-utslipp i USA i perioden 2007–2013. De er også usikre på om gass vil bety mer i framtiden, om det ikke blir en politisk endring.
– De kommer med interessante konklusjoner, men de har undersøkt en kort tidsperiode på bare seks år, sier Guri Bang til forskning.no. Hun er forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning.
– Prosessen med å legge om energisystemet til et helt samfunn tar lang tid, så jeg synes forskerne er litt raske med å trekke konklusjoner om framtiden, sier Bang.
Hun peker på at politikk spiller en viktig rolle her.
Gass som energikilde i elektrisitetsproduksjonen har økt og kull har sunket i perioden som forskerne har undersøkt.
Men denne endringen har bare skjedd på grunn av markedet, siden naturgassen har blitt mye billigere og mer tilgjengelig.
– Hvis det blir innført politikk som fører til at kullkraftverk blir mindre lønnsomme enn gasskraftverk, kan kull bli faset ut mens det blir flere gasskraftverk.
Det amerikanske miljødepartementet, Environmental Protection Agency (EPA), jobber med en plan som skal føre til at amerikanske kraftverk skal bli renere. Prosjektet har fått navnet Clean Power Plan.
– Resultatene av arbeidet med de nye reguleringene får vi se i løpet av sommeren, og statene må begynne å sette denne politikken ut i live i løpet av noen få år, sier Guri Bang.
Forskningsartikkelen i Nature Communications viser at kullbruken falt fra rundt 55 prosent i 1997 til rundt 40 prosent i 2013. Hvis kraftbransjen blir regulert, kan det føre til at kullandelen faller til 25 prosent fram mot 2040.
Annonse
– En slik omlegging vil få en merkbar effekt på utslippsnivået fra kraftsektoren, sier Bang .
Politiske vedtak kan føre til mindre utslipp fra kraftverk, men det var altså folks forbruksvaner som gjorde den store forskjellen i årene fra 2007 til 2013.
