Bekymret over mulig ny miljøgift

Statens forurensningstilsyn er bekymret over opphoping av stoffer kalt siloksaner i næringskjenden, spesielt blant vannlevende organismer.

Publisert

Nye rapporter viser at siloksaner finnes i overraskende høye konsentrasjoner i torsk fra indre Oslofjord og i polarmåke fra Bjørnøya.

- Funnene er alvorlige fordi de støtter tidligere enkeltfunn som har indikert at noen siloksaner kan ha miljøskadelige egenskaper, sier prosjektleder Ola Glesne i Statens forurensningstilsyn (SFT).

- Vi er bekymret for muligheten for påvirkning av vannlevende organismer, sier han.

Brukes i mange produkter

Siloksaner er en sammensatt stoffgruppe som brukes i mange ulike produkter. Hittil har de påviste konsentrasjonene av siloksaner i miljøet generelt vært forholdsvis lave, ifølge tilsynet.

- Nye undersøkelser styrker bekymringen for at visse siloksaner oppkonsentreres i næringskjeden og kan opptre som miljøgifter, skriver SFT på sine nettsider.

Siloksaner

Dette er en stor gruppe stoffer som er i utstrakt bruk.

De benyttes i industrien, tilsettes drivstoff og inngår blant annet i en rekke forbruksprodukter som bilvoks, rengjøringsmidler, kosmetikk, hygieneprodukter og skumdempingsmidler.

Bruken av siloksaner kan komme til å øke i framtida.

Av de organiske siloksanene er metylsiloksaner den viktigste gruppen. Metylsiloksaner kan være både ringformede og kjedeformede.

Kilde: SFT

Miljøvernmyndighetene har satt én av de påviste siloksanene på listen over stoffer der utslippene skal reduseres eller stanses i Norge.

EU vil bruke de norske resultatene i sin risikovurdering av to siloksaner.

Undersøkelse i Oslofjorden

En undersøkelse fra 2005 viste at en prøve av torskelever fra Vestfjorden i Indre Oslofjord inneholdt konsentrasjoner av enkelte siloksaner som var mye høyere enn det som ble funnet i andre tilsvarende norske og nordiske prøver.

På vegne av SFT har Norsk institutt for luftforskning (NILU) gjennomført en utvidet undersøkelse i Oslofjorden for å få større klarhet i hva dette kan skyldes.

Undersøkelsen omfatter prøver av slam og utslippsvann fra både Bekkelaget og VEAS kloakkrenseanlegg, fjordvann, sediment, slam, blåskjell, flyndre, torskelever og mageinnholdet i torsk.

- Torskeprøvene ble også denne gangen tatt i Vestfjorden, og resultatene bekrefter at det høye nivået vi fant i 2005 ikke skyldes en tilfeldighet. Denne gangen fant vi også betydelige konsentrasjoner i mageinnholdet til torsken, skriver SFT.

- Prøver av lever fra flyndre i Frognerkilen hadde mye lavere konsentrasjoner, bare 1 til 2 prosent av det vi fant i torsk. I blåskjell var konsentrasjonene enda noe lavere. Resultatene for øvrig viser lite avvik fra den nordiske undersøkelsen.

Den nye undersøkelsen har først og fremst fokusert på et utvalg ringformete siloksaner som går under kortnavnene D-4, D-5 og D-6. Av disse var det D-5 (decametylsyklopentasiloksan) som hadde de klart høyeste nivåene.

Henter næring fra dypet

En mulig forklaring på de høye konsentrasjonene i lever og mageinnhold fra torsk kan være at torsken henter næring fra stort dyp.

- Vi kan forvente at større mengder av siloksaner vil være tilgjengelig for organismene i dypet enn mot overflaten. Årsaken er at siloksanene i undersøkelsen forbinder seg lett med partikler der de slippes ut, og de vil dermed kunne falle mot bunnen, skriver SFT.

- Samtidig er det dårligere utskifting av vannmassene mot dypet av fjorden. Vesfjordbassenget har tilførsler av renset avløpsvann fra VEAS-renseanlegg på ca 50 meters dybde, men bidrag fra en rekke andre mulige kilder rundt fjorden kan også bidra.

Siloksaner i polarmåker

En undersøkelse SFT offentliggjorde tidligere i år, viste at nivået av siloksaner i polarmåker ved Bjørnøya hadde konsentrasjoner av D-5 som var høyere enn det som er funnet i sel langs kysten av Danmark.

Konsentrasjonene var på nivå med det en generelt har målt i ferskvannsfisk og saltvannsfisk fra tettbygde områder i Norden.

Dette tyder på at stoffene kan spres over store avstander, langt fra kildene.

Mulige miljøskadelige egenskaper

EU vurderer nå siloksanene D4 og D5 for mulige miljøskadelige egenskaper, og eventuelle behov for begrensninger i bruk.

En av hovedhensiktene med den nye undersøkelsen er å levere data til denne vurderingen.

Fordi bruken av siloksanene er omfattende - og forbruket sannsynligvis vil øke - er det viktig å få en tilstrekkelig avklaring omkring stoffenes giftighet og skjebne i miljøet.

Analyseresultatene fra Indre Oslofjord og Bjørnøya har gitt ytterligere argumenter for at det er nødvendig.

På nasjonalt nivå har Norge, uavhengig av hva som skjer i EU, satt D-5 (dekametylsyklopentasiloksan) på prioritetsliste over stoffer der utslippene skal reduseres vesentlig eller stanses.

Lenker:

NILU: Styrket bekymring for mulig ny miljøgift
SFT: Styrket bekymring for mulig ny miljøgift