Slakter nedleggelse av miljøovervåking

Klima- og forurensningsdirektoratet møter sterk kritikk etter at de besluttet å droppe årets Kystovervåkingsprogram. - Komplett uforståelig, sier kjent biolog. 

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Mats Gunnar Walday under gjennomføringen av Kystovervåkingsprogrammet i 2007. (Foto: NIVA)"

Fakta om Kystovervåkingsprogrammet:

Kystovervåkingsprogrammet skal bidra til å gi oversikt over miljøtilstanden med henhold til næringssalter og effekter av disse.

Programmet har siden 1990 overvåket miljøkvaliteten i kystområdene fra svenskegrensen til Hordaland.

Programmet skal identifisere fra hvilke områder ulike næringssaltmengder kommer til norskekysten, kartlegge endringer i næringssaltkonsentrasjonene over tid og kartlegge effekter av næringssalter på utviklingen og tilstanden i hard- og bløtbunnssamfunnene.

Programmet dokumenterer også det biologiske mangfoldet og eventuelle endringer i dette.

Programmet skal årlig gi informasjon om siste års status for miljøtilstanden i vannmassene og i organismesamfunnene.

Utviklingen over tid beskrives også.
Hydrografidata fra programmet leveres til ICES (Internasjonal havforsker forening) som en del av arbeidet i OSPAR (Oslo-Paris kommisjonen).

Data levers også til EEA (Det europeiske miljøbyrået) og som deler av grunnlaget for nasjonalt nøkkeltall.

Kilde: Klif.no 

I første omgang har Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) bestemt at Kystovervåkingsprogrammet (KYO) ikke skal gjennomføres i 2011. Det er også uklart om det kommer til å fortsette i fremtiden, og eventuelt i hvilken form.

- Programmet henger nå helt i løse luften, og Klif gir heller ingen signaler om hva som vil skje videre.

Det sier Mats Gunnar Walday, forskningsleder på den seksjonen ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som har ansvaret for prosjektet.

- For meg er denne avgjørelsen helt uforståelig, og jeg vil på det sterkeste fraråde det å legge ned programmet. Jeg går gjerne i bresjen for en kampanje for å beholde denne ganske unike tidsserien, sier biologiprofessor Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo (UiO). 

- Viktig med tidsserier

KYO ble startet i 1990 for å overvåke hvordan utslipp av næringssalter som nitrat og fosfat påvirker den ytre kysten i Sør-Norge, helt fra Ytre Oslofjord til Utsira i Rogaland. 

Etter hvert har programmet blitt utvidet, og de siste årene har det også tatt for seg klimapåvirkninger og biologisk mangfold.

Walday sier også at KYO er essensielt for at Norge skal greie å overholde kravene som stilles i EUs rammedirektiv for vann, som ble en del av norsk rett i 2007.

Hovedmålet med direktivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet i vassdrag, grunnvann og kystvann. Direktivet kommer også med en rekke krav om miljøovervåking.

- Området trenger overvåking, og det er viktig å etablere tidsserier som kanskje vil være det viktigste verktøyet forvaltningen har. Forvaltningen ser ikke dette. 

- Det er først nå, etter 20 år, at vi kan begynne å se de lange trendene. I alle naturlige systemer har man variasjoner fra år til år, men når man har årlige data kan man etter hvert skille ut denne informasjonen og si noe om de større trendene, sier han til forskning.no.

- Faglig viktig prosjekt

"Biolog Dag Olav Hessen sier at han på det sterkeste vil fraråde å legge ned Kystovervåkingsprogrammet. (Foto: Wikimedia Commons/Akademikerne)"

Havforskningsinstituttet har vært underleverandør av data til NIVA i forbindelse med KYO. Einar Dahl var prosjektleder for Havforskningsinstituttets del av programmet fra starten i 1990, og de siste årene har han ledet et annet forskningsprosjekt som er nært knyttet til programmet.

- Nedleggelsen kom veldig brått på oss, for dette har vært et faglig viktig og interessant prosjekt som har gitt oss mye kunnskap og innsikt, sier Dahl til forskning.no.

Forskere fra Havforskningsinstituttet har blant annet vært på tokt og samlet inn miljødata som saltholdighet, temperatur, næringssalter, klorofyll, alger og oksygen i vannmassene utenfor Arendal, Lista og Utsira.

Dataene som er samlet har blitt brukt i flere publiserte studier, Havforskningsrapporten og i rapporter til oppdragsgiveren Klif.

Se rapportene til Klif her. 

Dahl peker også på at nedleggelsen av programmet kan gå utover Norges forpliktelser overfor EUs vanndirektiv, fordi flere av målestasjonene som brukes i KYO også er viktige i forbindelse med direktivet. 

I tillegg rapporterer KYO data til OSPARs Co-ordinated Environmental Monitoring Programme, og dataene stilles også til disposisjon for den internasjonale havforskerforeningen ICES og det europeiske miljøbyrået EEA.

- Komplett uforståelig

Også andre forskere i Norge har hatt nytte av de store datamengdene. Dag Olav Hessen ved UiO forteller at han for kort tid siden sendte av gårde en studie, basert på datasett fra KYO, til vurdering i et internasjonalt tidsskrift.

- For meg er det komplett uforståelig at man kan legge ned dette programmet.

- Poenget med en slik tidsserie er at når den først er etablert og har blitt såpass lang og unik som denne er, så blir den mer og mer verdifull for hvert år som går, sier Hessen til forskning.no.

"Ingunn Midttun Godal sier det kan være aktuelt med en videreføring av KYO i fremtiden, men da i en revidert form. (Foto: Klif)"

- Nødt til å prioritere

Ingunn Midttun Godal, direktør ved avdeling for tilsyn og vann ved Klif, sier hun vil presisere at at det ikke er snakk om noen nedleggelse av KYO, men kun en beslutning for 2011, og at hun ser for seg at det kan være aktuelt å videreføre programmet i en eller annen form i fremtiden.

Hun sier grunnen til at KYO ikke gjennomføres i 2011 er at overvåkingsbehovene har økt mer enn budsjettene de siste årene.

- I denne situasjonen er vi nødt til å prioritere overvåkingsaktiviteten vår, og da har vi i 2011 valgt å ikke gjennomføre Kystovervåkingsprogrammet for å rydde plass til andre programmer der vi ikke har kunnskap overhodet eller et mindre kunnskapsgrunnlag.

- Jobber for å få økt bevilgningene

- Har du forståelse for at noen av forskerne synes beslutningen om å ikke gjennomføre KYO i 2011 kom brått på?

- Ja, dette har jeg forståelse for, og vi har også vært i dialog med dem i forhold til det å kompensere for det de eventuelt allerede har hatt av utgifter.

- Vi deler deres interesse i forhold til å få best mulig overvåkning, og vi jobber også for å få økt bevilgningene knyttet til dette, men vi må samtidig forholde oss til de rammene vi får, og gjøre en best mulig prioritering ut fra det.

- Vil nedleggelsen i 2011 gå ut over de forpliktelsene vi har i forhold til EUs vanndirektiv?

- Vanndirektivet til EU stiller en rekke krav til overvåkning, hvor Kystovervåkningsprogrammet er en liten del. I forhold til vanndirektivet er det et stort behov for overvåkning som vi ikke klarer å dekke fullt ut, avslutter Midttun Godal. 

Klif er underlagt Miljøverndepartementet, men ifølge departementsråd Harald Rensvik er saken om KYO til behandling, og han vil derfor ikke kommentere saken. 

Powered by Labrador CMS