Havet våkner tidligere

Vårblomstringen i deler av Barentshavet kommer stadig tidligere, hevder ny studie. Konsekvensene for økosystemet er usikre.

Publisert
Algeblomstring i Barentshavet. Vi kan se kysten av Kola-halvøya nederst i midtre del av bildet. Den russiske øygruppa Novaja Semlja kan skimtes øverst til høyre og norskekysten til venstre. Bildet er tatt i august 2010 og viser en annen type planktonblomstring enn den som omtales i artikkelen. (Foto: Norman Kuring/NASA Ocean Color Group)
Algeblomstring i Barentshavet. Vi kan se kysten av Kola-halvøya nederst i midtre del av bildet. Den russiske øygruppa Novaja Semlja kan skimtes øverst til høyre og norskekysten til venstre. Bildet er tatt i august 2010 og viser en annen type planktonblomstring enn den som omtales i artikkelen. (Foto: Norman Kuring/NASA Ocean Color Group)

Oppblomstring av planteplankton er selve motoren i økosystemet i Barentshavet. De små organismene henter næringssalter fra havet og energi fra sollys, og blir mat for større skapninger.

Hele næringskjeden er avhengig av hvor mye plankton som lages i noen hektiske vår- og sommeruker.

Nå tyder satellittmålinger på at vårblomstringen kommer stadig tidligere i deler av Arktis. Dette kan skyldes menneskeskapte klimaendringer.

Det er frykt for at tidligere algeblomstring kan gjøre at resten av økosystemet blir skadelidende.

Satellittdata

Forskere fra USA, Portugal og Mexico har i en studie publisert i tidsskriftet Global Change Biology brukt data fra 1997 til 2009. Satellittdataene forteller at algeoppblomstringen kommer stadig tidligere i deler av Arktis, inkludert i de nordlige og østlige delene av Barentshavet.

I noen områder kommer blomstringen så mye som 50 dager tidligere.

Barentshavet er hjemmebanen til de største norske fiskebestandene, og et viktig område for sjøfugl, sel og hval.

Det er særlig områdene i Barentshavet ved den russiske øygruppa Novaja Semlja at våren starter tidligere, ifølge de nye dataene. Tilsvarende blomstrer plankton tidligere også i Karahavet, havområdet som ligger øst for Novaja Semlja.

Samme tendens

I andre deler av Arktis sees samme tendens i havområder ved Grønland, i kanadiske Hudson Bay og i Beringhavet. Den tidlige algeblomstringen knyttes særlig til at isen smelter tidligere på året eller til redusert isdekke vinteren gjennom.

Forsker Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstituttet sier at de nye dataene om tidligere algeblomstring ikke er fanget opp av de norske overvåkingsprogrammene i Barentshavet.

Han utelukker ikke at det tegnes et riktig bilde av endringer i de østlige delene av havområdet som Norge deler med Russland.

Slike endringer kan skyldes utvikling mot et varmere klima, men kan også være utslag av mer kortvarige svingninger.

Tidsserien som nå legges fram er på kun tolv år.

Kartet viser havområder med tidligere algeblomstring (markert med blått) og områder med seinere blomstring (rødt) basert på satelittobservasjoner 1997-2010. (Illustrasjon: Scripps Institution of Oceanography, UC San Diego)
Kartet viser havområder med tidligere algeblomstring (markert med blått) og områder med seinere blomstring (rødt) basert på satelittobservasjoner 1997-2010. (Illustrasjon: Scripps Institution of Oceanography, UC San Diego)

Frykt for mismatch


Funnene er svært aktuelle, fordi tidlig algeoppblomstring har vært trukket fram som en mulig negativ effekt av menneskeskapte klimaendringer.

En teori om såkalt ”mismatch” i økosystemet tar utgangspunkt i at dyra som lever av planteplankton, har timet sine liv til algeoppblomstring på en bestemt tid av året.

Dersom blomstringen allerede er over når dyra som skal leve av planteplankton dukker opp, kan det ifølge denne teorien bety et sammenbrudd i næringskjeden.

Resultatet kan bli store konsekvenser gjennom hele økosystemet.

En parallell på landjorda er feiltilpasningen som vil oppstå om planter skulle finne på å blomstre lenge før biene er klar til å gå på vingene.

- Dersom teorien om match og mismatch er riktig, så kan tidlig oppblomstring av planteplankton ha en negativ effekt, sier Naustvoll til forskning.no.

Viktig krepsdyr

Et av de viktigste bindeleddene mellom planteplankton og større dyr er raudåte. Dette er en type hoppekreps som er svært tallrik i norske havområder.

Skulle denne ”bomme” på næringskilden sin, blir det i neste omgang lite sild, lodde og torsk å fange for norske fiskere.

Truede sjøfugl, som i mange kolonier er i krise på grunn av for lite tilgang på mat, vil heller ikke få det lettere.

Det er imidlertid ingen enighet blant biologene om mismatch-teorien. Det kan være at raudåta er i stand til å tilpasse seg endringer i oppblomstring.

- Raudåta ligger på dypet og slapper av vinteren gjennom. På våren kommer den opp i overflaten og legger egg. I den tidlige fasen etter klekking er neste generasjon avhengig av å beite på planteplankton, sier Naustvoll.

Spørsmålet er imidlertid hva som bestemmer når raudåta kommer opp fra dypet.

Er det en spesiell dato, er det temperaturer som avgjør, eller kan raudåta sanse at en oppblomstring er på gang høyere opp?

Dersom det lille krepsdyret er i stand til å fininnstille oppstigningen til overflaten på egen hånd, vil den kunne tilpasse seg endringer i tidspunktet for våroppblomstring uten negative effekter i økosystemet.

Det kan også være at raudåta er mindre avhengig av selve oppblomstringen, og i stedet henter næring fra planteplankton i en seinere fase.

Satser på tokt

Norske havforskere baserer seg i stor grad på tokt med forskningsfartøyer der man tar vannprøver for å bestemme mengden planteplankton på ulike havdyp.

Satellitter kan dekke havområder som ikke er lett å komme til med fartøy, og de kan sikre flere målepunkter som et supplement til dagens overvåking.

Samtidig har satellitter en del feilkilder, ikke minst at de er avhengige av klart vær.

- Vi har prøvd å bruke satellitter i Barentshavet, og problemet er at når vi har hatt fire dager med finvær, så kommer det gjerne en uke med tåke, sier Naustvoll.

Satellitter kan dessuten ikke se dypt i overflatelagene. Data påvirkes av vinkelen satellittene har i forhold til havflata, og ulike sensorer og modeller kan gi ulike resultater.

De nye dataene som nå legges fram, er basert på et sett av data fra ulike satellitter for å utligne disse feilkildene.

Referanse:
M. Kahru, V. Brotas, M. Manzano-Sarabia og G. Mitchell: “Are phytoplankton blooms occurring earlier in the Arctic?,” Global Change Biology, 9. mars 2010, doi: 10.1111/j.1365-2486.2010.02312.x