Det er slett ikke sikkert at det er bruk av tanntråd som gir deltakerne i denne studien høyere konsentrasjoner av PFAS i blodet. Det kan være andre ting, mener en norsk professor. Han er kritisk til sammenhengen forskerne mener de har funnet. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
Ny studie: Noen typer tanntråd kan være helsefarlige
Amerikanske forskere mener de har kommet nærmere et svar på hvilke produkter vi bruker i hverdagen som inneholder skadelige miljøgifter. Norsk professor mener studien er svak.
Forskerne har tatt blodprøver av 178 middelaldrende kvinner i USA. De fleste bodde i California.
Forskerne var nysgjerrige på hvor stor konsentrasjon av PFAS-kjemikalier de fant i kvinnene.
Forskerne ved Silent Spring Institute og Public Health Institute i Berkley i USA ønsker også å få et innblikk i hvordan disse kjemikaliene havner i kroppene våre og hvordan vi kan bli mindre eksponert for dem. De intervjuet derfor kvinnene om hva de spiser og hva de gjør i hverdagen.
Drikkevannet verst
De kvinnene som bodde i en by med drikkevann som inneholdt denne miljøgiften hadde størst konsentrasjon av miljøgiften i blodet.
De fant også ut at kvinner som ofte spiste mat fra pappkartonger, som pommes frites eller takeaway, hadde ethøyere nivå enn andre.
Mer overraskende var kanskje at de kvinner som brukte tanntråden av merket Oral-B Glide hadde høyere nivåer av en type PFAS kalt PFHxS, sammenliknet med dem som ikke gjorde det.
Teflonstekepanner
PFAS er et stoff som finnes i mange av produktene vi bruker i hverdagen. De er del av en stor gruppe organiske, fluorholdige forbindelser.
Stoffene blir først og fremst brukt for å støte bort vann, skitt og fett.
Stekepannen, bakeformer og kasseroller med teflon er et eksempel på produkter som inneholder disse stoffene. Mye ferdigmat, som pizza og nudler, pakkes også inn i kartonger eller papirposer som inneholder PFAS. Stoffene brukes også ofte i vanntette klær.
Forskerne fant ikke at de som spiste mat tilberedt i teflonbelagt kjøkkenutstyr hadde høyere konsentrasjon av PFAS i blodet.
Tanntråd med teflon
Forskerne gikk videre i studien og testet 18 ulike tanntråder for PFAS.
Alle de seks tanntrådtypene som hadde såkalt glide-effekt testet positivt for miljøgiften. Disse er tilsatt teflon for å de skal gli lettere ned mellom tennene.
Dette er den første studien som viser at det å bruke tanntråd kan gi oss giftige kjemikalier, sier hovedforfatteren Katie Boronow. Hun mener at den gode nyheten er at forbrukerne kan velge andre tanntråder enn de som inneholder de skadelige stoffene.
Forskning.no har tatt kontakt med Oral-B, som er en av produsentene som lager teflonbelagt tanntråd, og har fått følgende uttalelse:
«The safety of the people who use our products is our number one priority. Our dental floss undergoes thorough safety testing and we stand by the safety of all our products.»
Forskning.no har forsøkt å kartlegge om det selges tanntråd med glide-funksjon i norske butikker og apotek. Så langt vi har kunnet finne ut, er ikke disse spesifikke produktene vanlige i salg i Norge. De er derimot mulig å få tak i gjennom nettbutikker.
Knyttes til en rekke sykdommer
De kjemiske stoffene som kalles PFAS brytes sakte ned. Dermed hoper de seg opp i mennesker og i miljøet og spres.
I de siste årene har forskere blitt oppmerksomme på at stoffene også kan være knyttet til mange helseproblemer. Kjemikaliene har for eksempel blitt knyttet til nyre- og testikkelkreft, høyt kolesterol, nedsatt fruktbarhet og dårligere immunitet.
– Svak studie
Jon Einar Dahl er professor ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo og direktør ved Nordisk institutt for odontologiske materialer. Han har lest studien og mener at den har flere svakheter.
For det første er det en relativt liten gruppe som er undersøkt. For det andre er det slett ikke sikkert at det er bruk av tanntråden som gir disse kvinnen høyere konsentrasjoner av PFAS i blodet. Det kan være andre ting, mener han.
– Forskerne klarer ikke å kartlegge hvor ofte kvinnen bruker tanntråd, om det er noe de gjør av og til eller hver dag. Jeg tviler ikke på dataene fra blodprøvene, men å koble dette direkte til bruk av tanntråd er for dårlig dokumentert. Dette kan være tilfeldige funn. Vi må derfor være forsiktige med å overfortolke dem.
Dahl mener at forskerne burde ha analysert innholdet i tanntråden bedre, for å se hva den inneholdt. Det er ikke tilstrekkelig å spørre folk om deres atferd, og dermed knytte eksponeringen det til enkelte produkter, mener han.
– Hvorfor får ikke disse kvinnene forhøyet nivå av PFAS å bruke teflonstekepanner, for eksempel? Det forundrer meg, sier han.
Kilde:
Katherine E. Boronow: Serum concentrations of PFASs and exposure-related behaviors in African American and non-Hispanic white women, Journal of Exposure Science & Environmental Epidemiology (2019)
