På tross av reguleringer utsettes mennesker og miljø fortsatt for miljøgiftene PFAS, konkluderer kjemiker Ulrika Eriksson i sin doktoravhandling i kjemi ved Örebro Universitet.

PFAS, en fellesbetegnelse for per- og polyfluorerte alkylstoffer, oppstår ikke naturlig, men har blitt fremstilt og brukt i materialproduksjon siden 50-tallet. Stoffene avviser vann, fett og olje, og kan brukes i produkter som sminke, teflonpanner og impregnerte tekstiler.

Nyere forskning har avdekket at disse stoffene er vanskelige å bryte ned, og at de kan være skadelige. I flere land har det derfor blitt iverksatt tiltak for å redusere bruken av dem. Også i Norge er noen av stoffene i PFAS-gruppen strengt regulert eller forbudt, melder Miljødirektoratet via miljøstatus.no.

– Stoffene lagres fremfor alt i leveren og i blodet, og de er hormonforstyrrende og skadelige for leveren. De påvirker immunforsvaret og det mistenkes at de også er kreftfremkallende, sier Eriksson i en pressemelding.

Fant miljøgift i sin egen støvsugerpose

I studien sin har Eriksson fokusert på PFAS-undergruppen PAP (polyfluoroalkyl phosphate esters). PAP kan blant annet finnes i engangskopper, pizzaesker, hygiene- og rengjøringsartikler og farge. Disse stoffene brytes lett ned, og omdannes til andre PFAS-stoffer.

I Sverige har kjemikeren tatt prøver av avløpsvann og slam fra vannrenseverk og egg fra tårnfalk, kattugle og fiskeørn. I tillegg har hun analysert blodprøver fra mennesker i Australia og innholdet i støvsugerposter fra Europa, Nord-Amerika og Oseania.

– Jeg fant forholdsvis store mengder PAP i støv, slam og avløpsvann. PAP stod for minst halvparten av den totale mengden PFAS-stoffer i disse prøvene. Hvis man ikke undersøker undergruppene også, kan man lures til å tro at det ikke er så alvorlig. Jeg ble overrasket over at andelen PAP var såpass høy i støv og slam, og at vi fant det i materialer fra alle kontinenter vi undersøkte, sier Eriksson.

Hennes egen støvsugerpose var blant prøvene med høyest forekomst av PAP i Sverige.

– Da jeg så meg rundt hjemme, innså jeg jo med en gang at det fantes mange ting der som kan inneholde PFAS-stoffer, sier Eriksson.

Må inkluderes i forskningen

Forskeren fant kun små mengder PAP i fugleeggene og blodprøvene. Hun mener dette kanskje kan forklares med at PAP lett brytes ned og omdannes til andre PFAS-stoffer.

– Det kan også kobles til at mange store PFAS-produsenter har byttet teknikk for å fase ut bruken, men fortsatt ser man at sånne stoffer sirkulerer i samfunnet, sier Eriksson.

Den svenske forskeren mener videre undersøkelser av PFAS-stoffer også må studere undergrupper som PAP.

– Gjennom å også inkludere stoffer som kan omdannes til PFAS i miljøovervåkningen, kan man få et bedre bilde. Både av den totale eksponeringen og av hvilken effekt man kan se over tid når det gjelder regulering av bruk av PFAS-stoffer, sier Ulrika Eriksson.

Iverksetter opprydding

Ingen norske fabrikker produserer PFAS-stoffer, melder Miljødirektoratet via miljøstatus.no.

I Miljødirektoratets Tiltaksplan for arbeidet med per- og polyfluorerte stoffer i perioden 2016-2018 heter det at: «Det er mangelfull kunnskap om bruk, utslipp og effekter særlig for nye stoffer. Vi arbeider løpende gjennom kontakter med forskningsmiljøer og arbeid i EU og andre internasjonale fora for å fange opp signaler om stoffer og bruksområder hvor det er bekymring for risiko, slik at vi kan målrette vår innsats.»

Det finnes svært mange ulike stoffer i PFAS-gruppen, men så langt er det stoffene PFOS, PFOA og såkalte langkjedete perfluorerte syrer som er blitt regulert eller forbudt i Norge. Stoffene står oppført på myndighetenes prioritetsliste, og målet er å stanse utslipp innen 2020. De samme stoffene er også fareklassifisert av EU.

I 2007 la norske myndigheter ned forbud mot bruk av PFOS i brannskum, tekstiler og impregneringsmidler. Flyplasser og andre områder som er blitt brukt til brannøvelser er blitt pålagt å kartlegge og rydde opp eventuell PFOS-forurensning. 

Referanse: 

Ulrika Eriksson: Contribution of polyfluoroalkyl phosphate esters (PAPs) and other precursor compounds to perfluoroalkyl carboxylates (PFCAs) in humans and the environment. Doktoravhandling, Örebro Universitet.