To tidlige mennesker (Homo erectus) gjør opp ild. Disse to sitter nå i det historiske museet i Ulaanbaatar i Mongolia.  (Foto: Nathan McCord, Wikimedia Commons)
To tidlige mennesker (Homo erectus) gjør opp ild. Disse to sitter nå i det historiske museet i Ulaanbaatar i Mongolia. (Foto: Nathan McCord, Wikimedia Commons)

Bare flaks at mennesker tåler røyk

Som moderne menneske bærer du på en tilfeldig genetisk mutasjon. Den gjør deg mindre følsom for giftstoffene i røyk. Våre nære slektninger neandertalerne hadde ikke like flaks. 

Publisert

For om lag 600 000 år siden fikk forfedrene våre kontroll over ilden.

Ilden satte dem i stand til å varme seg, steke mat og få lys i mørket. Kanskje var det også rundt bålet at språket vårt utviklet seg.

Neandertalerne var ikke like smarte som oss. Likevel hadde også de kontroll over ilden og kunne sitte rundt bålet inne i steinalderhulene sine.

Men neandertalerne burde ha satt seg et annet sted, for helsens skyld.

Bålrøyk og grillmat

Det er langt fra bare som sigaretter at røyk er farlig for helsa.

Også røyk fra et bål inneholder mange giftige stoffer. Mat som er blitt brent – enten på bålet, i grillen eller på stekepanna – kan også den inneholde mye skummelt og kreftfremkallende.

Det var i fjor sommer at en gruppe amerikanske forskere la fram teorien om den genetiske mutasjonen som tilfeldig har oppstått hos homo sapiens – oss moderne mennesker.

En mutasjon som trolig gjør oss langt mindre følsomme enn andre menneskearter for røykens skadelige effekter. Og i tillegg mer tolerante overfor brent grillmat.

Hundre ganger så farlig

Både sapiens og neandertaleren gjorde opp ild inne i grotter eller på andre steder med langt fra godkjente ventilasjonsforhold. Der satt de og hostet og harket i røyken fra bålet.

Begge må ha pustet inn enorme mengder med giftige stoffer.

Forskerne ved Pennsylvania State University studerte gener fra tre neandertalere, en denisovaner, flere nålevende mennesker og en av våre sapiens-forfedre fra 45 000 år tilbake. Slik oppdaget de forskjellen i et gen som kalles AHR og som gjør oss ulike når kroppen blir utsatt for dioksiner og polysykliske aromatiske hydrokarboner (tjærestoffer) – begge giftstoffer som blant annet kan gi oss kreft.

Forskjellen mellom neandertalerne og denisovanerne på den ene siden – og oss moderne mennesker på den andre siden – var antakelig meget stor.

Noen av giftstoffene fra bålrøyken de dro ned i lungene og fikk i seg gjennom grillmaten de spiste, kan ha vært mange ganger så farlige for de andre fortidsmenneskene som for våre forfedre.

Kanskje flere hundre ganger så farlige, antyder de amerikanske forskerne.

– Hypotesen er at de fikk mer pusteproblemer, mer luftveisinfeksjoner, flere nyfødte barn med lav fødselsvekt og flere dødfødte barn.

– For våre forfedre var røyken mindre giftig, fordi kroppen deres ikke tok opp i seg giftstoffene like lett, sier forsker Gary Perdew i en pressemelding fra Pennsylvania State University.

To av forskerne i den amerikanske gruppen som fant at en genetisk mutasjon kan ha gjort oss mennesker langt mer tolerante overfor røyk enn neandertalerne var. (Foto: Patrick Mansell)
To av forskerne i den amerikanske gruppen som fant at en genetisk mutasjon kan ha gjort oss mennesker langt mer tolerante overfor røyk enn neandertalerne var. (Foto: Patrick Mansell)

Flere millioner dør

Jessica Abbot er evolusjonsbiolog ved Lunds universitet. Til den svenske nettavisen forskning.se kommenterer hun:

– Alle mutasjoner oppstår tilfeldig. Så vi hadde nok bare flaks som fikk denne.

Den lykksalige mutasjonen vi alle nå går rundt med, har imidlertid ikke gjort oss helt immune mot skadevirkningene av røyk og brent mat.

Antakelig dør flere millioner mennesker i verden hvert år på grunn av forurensningen fra dårlig ventilerte ovner og ildsteder. Dette ifølge Verdens helseorganisasjon. I flere afrikanske og asiatiske land er røyk fra koking og oppvarming en av de viktigste dødsårsakene.

Måtte ha stumpet sigaretten

Forskerne bak studien understreker at de ikke mener å ha funnet den endelige årsaken til at neandertalerne døde ut.

De er også nøye med å få fram at hypotesen du kan lese om i denne artikkelen, foreløpig har mest preg av spekulasjoner. Men er spekulasjonene riktige, kan de forklare mye.

 Jessica Abbot utdyper overfor forskning.se:

– Røykintoleransen hos de andre fortidsmenneskene kan ha vært en medvirkende årsak til at de døde ut. Men det var trolig flere årsaker. Klimaet kan ha utviklet seg negativt for dem, konkurransen fra mennesker med mer effektive verktøy kan ha blitt for hard, eller kanskje fikk de nye sykdommer som homo sapiens hadde med seg.

Neste gang du sitter ved et røykfullt bål eller spiser grillmat, bør du kanskje sende en varm tanke til evolusjonen som tilfeldigvis har gitt oss dette genet. Verken andre fortidsmennesker eller våre slektninger apene har fått det.

Tenk kanskje også på dette:

Hadde ikke vi mennesker vært så tolerante for røyk, kunne neppe noen ha kommet på den sprøe idéen å lage noe så farlig som sigaretter.

Referanse:

Troy D. Hubbard og kolleger: «Divergent Ah receptor ligand selectivity during hominin evolution», Molecular Biology and Evolution, juli 2016. Sammendrag.