Nye ovner kan redde liv

Dårlig ventilerte ildsteder er utbredt i U-land, og røyken fra dem kan gi alvorlige helseplager. Antakelig er dette direkte årsak til 1,5 millioner dødsfall årlig. Nå har forskere vist at et enkelt grep kan redusere disse plagene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Over halvparten av jordens befolkning bruker nemlig biomasse som ved, rester av avlinger, eller dyreekskrementer til brensel i hjemmet. Ofte skjer fyringen i åpne ildsteder, i rom med dårlig ventilasjon. Det merker du:

- Det blir så røykfylt og ubehagelig der inne, at det er nesten rart å tenke på at det går an å oppholde seg der daglig, sier førsteamanuensis Tone Smith-Sivertsen.

Hun har deltatt på et prosjekt i Guatemala der et internasjonalt team av forskere undersøker om problemer med luftforurensning innendørs kan løses nesten banalt enkelt: Ved å bytte ut det åpne ildstedet med en god ovn med avtrekk.

"Den lokalproduserte Plancha-ovnen, vist på dette bildet her, er ikke noe teknisk vidunder - men fungerer som den skal, leder røyk ut av huset, og er svært populær. Forskere tror slike ovner også kan gi vesentlige helsegevinster. (Foto: Nigel Bruce, University of Liverpool)"

Lungebetennelse og KOLS

For det er ikke bare plagsomt å være i rommet når det fyres i et åpent ildsted:

Det har alvorlige helsekonsekvenser, spesielt blant kvinner og små barn, siden det er dem som oppholder seg mest på kjøkkenet. Blant annet lungebetennelser hos de minste, og KOLS hos voksne.

Spesielt KOLS er på kraftig fremmarsj globalt, det er den sjette mest dødelige sykdommen i verden i dag, og WHO antar at den vil være den femte mest utbredte kroniske sykdommen i 2020.

I U-land er det ikke røyking, men røyk fra ildsteder som er den viktigste årsaken til sykdommen - spesielt hos kvinner.

Det høres kanskje selvsagt ut: Alt du trenger for å få bukt med lungeplager under slike forhold, er en ordentlig vedovn med avtrekk. Likevel må forskerne dokumentere grundig at det faktisk har en effekt:

WHO har satset

- Dette er samfunn med begrensete ressurser, og det å oppgradere ovnene må konkurrere med helsetiltak som brønnboring eller vaksinasjonsprogrammer, forklarer Smith-Sivertsen.

- Dersom du skal bruke knappe ressurser på helseforebyggende tiltak i en slik situasjon, må du være helt sikker på at det har effekt, ellers vil det ikke bli prioritert.

"- Dette er ikke bare et problem som angår Guatemala, sier førsteamanuensis Tone Smith-Sivertsen. Hun har deltatt på et stort, internasjonalt prosjekt som har tatt sikte på å se om folk i fattigere deler av verden kan få bedre helse av å bruke ovner med avtrekk, heller enn åpne ildsteder. (Foto: Lars Holger Ursin)"

Derfor har WHO finansiert pilotstudier som dannet grunnlag for den store undersøkelsen.

Pilotstudiene ble foretatt i flere land, men til slutt falt den internasjonale forskergruppen, ledet av forskere fra Berkeley-universitetet, ned på Guatemala. Et land der ovner uten avtrekk er utbredte, der spedbarnsdødeligheten er høy, og der akutte lungeinfeksjoner ofte er dødsårsak.

Totalt deltok 500 Mayakvinner fra høylandet i Guatemala som brukte åpne ildsteder i undersøkelsen - et utvalg av disse fikk en ny ovn, kalt Plancha, med avtrekk.

- Plancha-ovnen har vist seg å være velegnet til å redusere luftforurensningen, den er lokalt produsert, og den er ettertraktet blant innbyggerne, forklarer Smith-Sivertsen.

Deretter gikk forskerne grundig til verks - med alt fra lungefunksjonsmålinger og spesialskrevne spørreskjema på mam, språket denne gruppen mayaindianerne bruker, til spesielle tuber som kvinner og barn gikk med på seg, for å måle hvor mye dårlig luft de ble utsatt for.

Språkproblemer

Gjennom hele studien var det feltarbeidere på plass i landsbyen.

- De var rekruttert i lokalmiljøet, fordi det var avgjørende at de kunne snakke det lokale språket. Mange av deltakerne i studien kunne nemlig ikke snakke spansk, som er det offisielle språket i landet, forklarer Smith-Sivertsen.

"Landskapet i Guatemala, der studien har foregått. Forskerne har fulgt helseutviklingen hos 500 mayakvinner fra dette området i høylandet, nesten 3000 meter over havet. (Foto: Tone Smith-Sivertsen)"

Det var ikke den eneste utfordringen forskerne møtte underveis:

- Det er mye analfabetisme, det var store kulturforskjeller, og i tillegg mange praktiske utfordringer, som regntiden og de store avstandene.

- Det er noe ganske annet enn å gjennomføre en befolkningsstudie i Hordaland! Men det gikk greit, forsikrer Smith-Sivertsen.

Hovedresultatene kommer senere i år - men allerede nå er et par artikler publisert. Blant annet en undersøkelse om subjektive helseplager, som stipendiat Esperanza Dìaz og Smith-Sivertsen har hatt hovedansvar for.

Den viser at kvinnene som installerte Plancha-ovner opplevde å få redusert plager som kan relateres til luftforurensning, som svie i øynene og hodepine.

Alle fikk ovn

- Dette er en viktig subjektiv helsegevinst for kvinnene. Dette er kanskje ikke plager som er farlige i seg selv, men det er til kraftig ulempe for dem i dagliglivet, og det er motiverende for andre kvinner å se at de kan kvitte seg med dem bare ved å skaffe seg en ny ovn, forklarer Smith-Sivertsen.

Hun tror studien kan bidra til positive ringvirkninger for kvinner også i andre land.

- Dette er ikke bare et problem som angår Guatemala. Totalt kan slik luftforurensning forårsake 1,5 millioner dødsfall årlig på verdensbasis. En dokumentasjon av helsegevinst er viktig for at det skal satses på ovner i fremtiden, forklarer Smith-Sivertsen.

En ting er i alle fall sikkert: Også kontrollgruppen, som altså ikke fikk ny ovn i starten av studien i Guatemala, får nyte godt av studien. De fikk nemlig en gave da prosjektet var avsluttet - en flunkende ny Plancha-ovn.

Powered by Labrador CMS