Norge ligger definitivt i verdenstoppen i å bruke salt på veiene, ifølge en kronikk på forskning.no.

Det er kanskje ikke så rart. Vintrene våre er mildere enn før. Temperaturen mange steder i Norge ligger ofte rundt null grader. Og i perioder kommer det mye nedbør som fryser til is.

Klimaendringene har bidratt til at bruken av salt på veiene har økt de siste 20 årene, fortalte overingeniør Øystein Larsen i Statens vegvesen i et intervju til forskning.no.

Påvirker naturen

Veisalt er viktig for trafikksikkerheten. Men saltet påvirker naturen enda mer enn forskerne tidligere har trodd.

En ny, internasjonal studie har en internasjonal forskergruppe undersøkt hvordan livet i innsjøer blir påvirket.

I alt 16 innsjøer i fire land i Europa og Nord-Amerika er studert. Tre av dem ligger i Sverige.

Forskerne valgte å gjøre forsøkene i naturen i stedet for i et laboratorium. Da får de med seg det store mangfoldet av dyreplankton som lever i innsjøene.

Dyreplanktonet dør

Hensikten med studien var nettopp å finne ut hvor følsomt dyreplankton er for mer salt.

Forskerne har fylt beholdere med vann på innsjøene. I disse har de testet hva som skjer om saltinnholdet økes.

De finner at med mer salt i innsjøen blir det betydelig mindre dyreplankton. Dette er små dyr som lever i vannmassene og som er svært viktig mat for mange fiskearter.

Selv et nivå av salt som ligger på eller under grenseverdien for hva som i dag regnes som sikkert, har negativ effekt på dyreplanktonet, viser studien.

Det blir mer alger

Når det ble mindre dyreplankton, vokste planteplanktonet. Dette skjedde på halvpartene av studiestedene.

Mer alger gir et mørkere vann.

Dette er mer enn et estetisk problem.

Algene hindrer sollyset å komme gjennom overflaten og vil føre til mindre lys på bunnen av innsjøen, noe som igjen påvirker de som lever i innsjøen negativt.

Endringen vil på sikt kunne endre hele økosystemet i innsjøen, mener forskerne.

Bør gjøre noe med retningslinjene

Studien viser at retningslinjer som gjelder for vannkvalitet i Nord-Amerika og Europa i dag ikke er strenge nok, mener forskerne.

Om vi skal beskytte både fisken og drikkevannet i innsjøene våre, bør det umiddelbart skje noe med reglene, mener forskergruppen.

Silke Langenheder, professor ved Uppsala universitet, er en av dem som har utført studien.

Hun mener at det er urovekkende at påvirkning av livet i ferskvann er så stor, selv når saltinnholdet ligger under grenseverdiene vi har i EU.

138 svømmebassenger med salt

De aller fleste land bruker natriumklorid som veisalt. Dette er også kjent som bordsalt eller koksalt.

Dette saltet kan utvinnes fra sjøvann eller fra saltgruver på land. Steinsaltet er egentlig gammelt sjøvann som har tørket inn gjennom millioner av år.

I 2018 ble det brukt over 300 000 tonn veisalt på riks- og fylkesveier. Dette tilsvarer omtrent 5 tonn per kilometer vei, og er nok til å fylle 138 svømmebasseng med salt. Dette skrev forskeren Elisabeth Støhle Rødland i en kronikk på forskning.no i 2020.

I tillegg brukes veisalt både på mange kommunale veier og noen private veier.

Mye mikroplast i veisaltet

Rødland har vært med på en studie som har avdekket at det er er mye mikroplast i saltet som brukes på veiene våre.

86 prosent av den totale mengden mikroplast i prøvene kom fra svarte gummipartikler, fant forskerne.

Bildekk er den aller største bidragsyteren til mikroplasten, viser studien fra NIVA og NMBU.

Det er viktig å rette fokus mot veisalt som miljøproblem, mener Støhle.

Kilde:

Current water quality guidelines across North America and Europe do not protect lakes from salinization. Sammendrag. Proceedings of the National Academy of Sciences, februar 2022

Les ogsÅ:

Veisalt havner i amerikansk drikkevann – i Norge øker saltbruken

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?