Spanske forskere har undersøkt prøver fra lungene til 44 pasienter for mikroplast.
To av tre hadde mikroplast i lungene.
Bitene som ble oppdaget var i gjennomsnitt litt under to millimeter store og hadde form som fiber. Den lengste var nesten en centimeter.
Studien er gjort på lungepasienter, men er relevant for andre også, ifølge en pressemelding om funnet.
– Vi er alle utsatt for å puste inn mikroplast, sier leder av studien, Carlos Baeza Martínez.
Funnet i lunger tidligere
Studien er en av flere som viser at vi får i oss plastfragmenter.
En forskningsartikkel fra mars viste at 17 av 22 friske frivillige hadde mikroplast i blodet.
I en studie fra april fant forskere mikroplast dypt i lungene hos 11 av 13 som gjennomgikk operasjon, skrev blant andre The Guardian.
Det er også funnet mikroplast i lungevev tatt ut ved obduksjon, og i menneskelig avføring.
Prøve med saltvann
I den nye studien har forskere undersøkt prøver tatt fra bronkiene i lungene. Bronkiene er der luftrøret deler seg i to forgreninger som går inn i hver lunge.
Pasientene gjennomgikk en test som kalles bronko-alveolær lavage. Et instrument blir ført ned i luftveiene. Sterilt saltvann slippes ut, og blir så sugd opp igjen.
Vannet vil da inneholde celler, proteiner og mikroorganismer som kan fortelle om sykdom i luftveiene.
De spanske forskerne sjekket om slik væske fra 44 pasienter inneholdt mikroplast.
41 prosent med to eller flere biter
I gjennomsnitt var det ni biter mikroplast per 100 milliliter prøvevæske. Mengden væske som ble samlet inn varierte mellom ni og 57 milliliter per pasient.
Hos 14 pasient var det ingen mikroplastbiter i prøven.
Hos 12 var et en bit.
18 pasienter, eller 41 prosent, hadde to eller flere mikroplastbiter i sin prøve.
Annonse
Grensen for hvor små fragmenter forskerne kunne oppdage med metoden de brukte var 0,02 millimeter.
Noen grupper var litt mer utsatt for plast i lungene. Det var kvinner, folk med høy alder og personer som jobbet i et miljø med større risiko, som skomakere, snekkere og rengjøringsarbeidere.
De aller fleste mikroplastbitene hadde form som fiber. Analyser viste at de flest var laget av rayon, som er kunstfiber slik som viskose, og polyester.
– Frigjøres fra klær
En en tidligere studie har vist at for eksempel tørketromler slipper ut mikrofiber i lufta.
– Forurensing fra mikroplast i lufta er ikke like godt studert som i jord eller vann, selv om det er et mer alvorlig problem enn vi ser for oss, sier Professor Javier Bayo i pressemeldingen.
– Overalt hvor vi ser er det plast. Det frigjøres små fibre fra klærne vi har på oss som vi kan ende opp med å puste inn.
Mulig forbundet med dårligere helse
Resultatene pekte mot en mulig forbindelse mellom det å ha mer mikroplast i lungene og dårligere helse.
De som hadde mer småbiter av plast i luftveiene hadde mer av sykdomsfremkallende mikroorganismer.
– Det ser ut til at mikroplast kan favorisere veksten av patogene bakterier eller lette transporten av dem gjennom luften, sier Baeza.
Mikroplast i prøvene var også forbundet med avvik på bilder av lungene og dårligere lungefunksjon.
Annonse
Forskerne konkluderer med at resultatene varsler om at mikroplast kan ha konsekvenser for helsen, men at det det trengs større studier for å finne ut av det.
For tidlig å konkludere med forbindelse til helse
Espen Mariussen er forsker ved avdeling for luftkvalitet og støy hos Folkehelseinstituttet.
Han skriver på e-post til forskning.no at studien er interessant og at den viser at det finnes mikrofiber i lufta som vi puster inn og som kan feste seg i lungene.
– Funnene av mikrofiber i lungene er ikke uventet og noe vi kan forvente ettersom vi hele tiden omgir oss med støv fra forskjellige kilder, blant annet tekstiler.
Mariussen påpeker imidlertid at det nok blir for raskt å konkludere med at de helsemessige assosiasjonene forskerne beskriver kan knyttes til funnene av mikroplast.
– Til det er utvalget for lite, de fleste er røykere, eller tidligere røykere og det er litt uklart hvordan de håndterer dataene. For eksempel om de har tatt hensyn til røykevaner og alder når de testet lungekapasitet, og hvorvidt de individene uten funn av fiber er inkludert i statistikken.
Espen Mariussen er forsker ved avdeling for luftkvalitet og støy hos Folkehelseinstituttet.(Foto: FHI)
Vet lite om helseeffektene
Det studien hovedsakelig forteller er at partikler som finnes i luft kan pustes inn og bli igjen i lungene, også mikroplastfibre.
– I tillegg så kan studien fortelle noe om kilder til mikrofibereksponering ettersom de har identifisert type fiber og farge på fibrene, fortsetter Mariussen.
– Det bør nevnes at studien også inkluderer fiber av bomull og ull som mikroplast, og som utgjorde cirka 24 prosent av fibrene.
– Hva vet man så langt om helseeffekten av å få i seg mikroplast?
Annonse
– Man vet veldig lite om helseeffektene av mikroplast. En av grunnene til det er at det er krevende å måle og identifisere mikro- og nanoplasten. Vi vet derfor lite i hvilken grad vi blir eksponert i forhold til andre forurensinger som for eksempel fra forbrenningspartikler, svarer Mariussen.
– De studier som er gjort tyder på at svevestøv fra veitrafikk og tobakksrøyking bidrar mye mer til helseeffekter, fortsetter han.
Ulike typer partikler må studeres individuelt
Mariussen forteller imidlertid at flere store forskningsprosjekter er i gang for å studere helseeffekter av mikro- og nanoplaster. FHI er med i POLYRISK prosjektet hvor vi skal studere eksponeringer til nano- og mikroplast på innendørs kunstgressbaner
– Er det annerledes å puste inn mikroplast enn sand og naturlige partikler?
– I prinsippet ikke, det avhenger helt av type partikler, størrelse, materialer og form. Noen partikkeltyper er mer skadelig enn andre og de må undersøkes individuelt.
