Forskere verden over slår alarm. «De fleste politiske lederne reagerer på press», skriver de i en ny artikkel.  (Foto: Piyaset / Shutterstock / NTB scanpix)
Forskere verden over slår alarm. «De fleste politiske lederne reagerer på press», skriver de i en ny artikkel. (Foto: Piyaset / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskere advarer: Dette må gjøres nå for å unngå katastrofe for menneskeheten

Bekymrede forskere gjør opp status over 25 års innsats mot rovdriften på planeten, og budskapet er klart: Verdens regjeringer må presses til å løse miljøproblemene med en gang.

Published

Forskere er bekymret for oss.

Derfor har de gått sammen om å utgi en dyster artikkel som gjør opp status over de siste 25 årenes innsats mot menneskeskapte miljø- og klimaproblemer. Til sammen har over 15 000 forskere og andre skrevet under på oppropet.

Første advarsel fikk vi i 1992, da forskerne tok til orde for å behandle jorda bedre for fremtidige generasjoners skyld.

25 år senere har bare ett område lysnet: Ozonlaget har blitt stabilisert.

Resten har blitt verre.

Derfor skriver forskerne i sin nye artikkel nå for andre gang en inderlig oppfordring: «De fleste politiske ledere reagerer på press, så forskere, medieaktører og borgere må insistere på at regjeringene griper til handling straks.»

Forskerne kommer også med konkrete løsningsforslag som du kan lese om i bunnen av artikkelen.

På vei mot et «tipping point»

En av de forskerne, er danske Anders Barfod, som er førsteamanuensis ved Institut for Bioscience – Økoinformatik og Biologisk mangfold ved Aarhus Universitet i Danmark

Han mener vi ikke kan stikke hodet i sanden lenger.

– Mange vil kalle oss for «alarmister», men hvis vi ser på utviklingen helt tilbake til istidene, er det tydelig at utviklingen går veldig raskt, sier Barfod. – Vi holder på å nå the tipping point, der en rekke effekter blir selvforsterkende og truer jordas tilstand ytterligere.

Ingen forbedring på 25 år

I 1992 skrev 1700 av verdens ledende forskere, Union of Concerned Scientists, i en appell til menneskeheten om at «en stor endring i måten vi lever på jorda på er påkrevd hvis vi skal unngå en enorm menneskelig tragedie».

Områdene der det ifølge forskerne var behov for fundamentale endringer, var:

  • ozonlaget
  • adgang til rent drikkevann
  • klimaendringer
  • voksende befolkning
  • tap av skogområder
  • forurensning av verdenshavene
  • døde havsoner (større havområder nær kysten med for lite oksygen for høyere livsformer)

Menneskeheten har bare lyktes på ett av disse områdene. Vi har klart å stabilisere ozonlaget.

De andre problemene har dessverre blitt mye verre siden 1992, og «spesielt bekymringsverdig» er klimaendringene, skriver forskerne.

Anders Barfod mener press på politikere er veien fram:

– Det er mange politikere som er veldig velvillige, men det skjer ikke noe, og da kan vi ikke holde temperaturstigningen under to grader.

«Pasienten har det ikke særlig bra»

– Nå har USA gått i en helt annen retning, så vi må rett og slett stå sammen og presse USA på disse punktene, sier Anders Barfod. (Foto: DarwelShots / Shutterstock / NTB scanpix)
– Nå har USA gått i en helt annen retning, så vi må rett og slett stå sammen og presse USA på disse punktene, sier Anders Barfod. (Foto: DarwelShots / Shutterstock / NTB scanpix)

Barfod fremhever særlig ett område som kritisk:

– Vi må slutte å bruke fossilt drivstoff, og vi må gå over til grønn energi, sier han.

Han forsker selv på Arktis og klimaendringene der.

– Arktis er verdens puls. Det er her vi kan se hvordan pasienten har det, og pasienten har det ikke særlig bra, konstaterer han.

Hva skal vi gjøre?

Forskerne har konkrete forslag til hva vi kan gjøre.

Listen er lang, men her er noen eksempler:

  • fremme nye, grønne teknologier og skifte til fornybare energikilder
  • bevare naturens økosystem ved å stoppe rydningen av skoger og naturområder
  • fremme en endring til plantebasert kosthold
  • sikre at kvinner og menn har adgang til utdanning og frivillige familieplanleggingstjenester
  • redusere matsvinn gjennom utdanning og bedre infrastruktur
  • redusere økonomisk ulikhet og sikre at priser og avgifter tar høyde for miljømessige kostnader

Ifølge Anders Barfod og de andre forskerne står vi midt i en krise – vi kan bare ikke se det. Da gjelder det å «kjøpe» ekstra tid:

– Det er vanskelig å spå akkurat hva som vil skje, så vi må kjøpe oss tid for å håndtere effektene av klimaendringene.

Referanse:

W.J. Ripple mfl: «World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice», BioScience, November 2017, doi.org/10.1093/biosci/bix125

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.